Hvordan sosiale medier redefinerer våre lesevaner.
Boken ligger åpen i fanget, men mobilen plinger. Et øyeblikks glimt av distraksjon. Nysgjerrigheten er så forlokkende at det er vanskelig å ta livet av den. Boken blir liggende. Mobilen vant kampen om oppmerksomheten nok en gang.
Våre lesevaner er i endring. Oppmerksomheten har blitt et verdifullt gode. Bøker velges bort. En konstant strøm av informasjon forstyrrer oss. Langlesing og kompetansen til å lese komplekse og lengre tekster, trues.
Konkurransen om boka
Administrerende direktør i Bonnier Norsk Forlag, Alexander Even Henriksen, er tydelig i sine ord: Kortere oppmerksomhet og konsentrasjon er en trussel for alle som jobber med kultur og innhold.
– Bare det å gå på kino i dag; mange klarer ikke å se ferdig filmen før de begynner å scrolle på mobilen. Bøker krever lengre strekk av konsentrasjon, og vi ser at boka blir valgt vekk til fordel for kjappere tilbud på telefonen, sier Henriksen og fortsetter:
– Om du ikke vokser opp som kreativ person i dag og leter etter utløp – hvorfor skal du da velge litteraturen som din uttrykksform i stedet for rap, film eller instainfluensing?
Folks konsentrasjonsevne er kraftig redusert de siste årene, spesielt blant unge lesere. I den internasjonale leserundersøkelsen PIRLS fra 2021, melder norsk ungdom om lavest leseglede blant de 65 landene som er med i undersøkelsen. Det mener Henriksen er skremmende.
– Det er tverrpolitisk enighet om at minskende lesing blant barn og unge er et betydelig problem. I Sverige har de tatt dette gryende samfunnsproblemet på alvor og øremerket to milliarder kroner til skolebibliotek. I Norge er ikke handlingsviljen til stede.
Markedssjef i Samlaget, Anne Liv Tresselt, ser ikke samme trusselen. Hun påpeker at boken har overlevd mange ulikeepoker.
– Boka har alltid klart seg, og boka vil finne folket. Jeg tror ikke det er noe som vil konkurrere med boken og litteraturen. Det kan være perioder hvor lesing er mer eller mindre populært. Det kommer alltid utfordrere inn og skaper endring, frustrasjon og bekymring, sier hun.
Daglig leder og kommunikasjonssjef i Mangschou, Evy Singstad, tror også folk fremdeles vil fordype seg i den gode historien på tross av den kjappe mediehverdagen.
– Vi møter mange folk der ute som sier de gjerne skulle lest mer. Vi mener leselysten er der, og håper vi snart kaster fra oss telefonen litt oftere og prioriterer det gode liv. Litteraturen gir en fordypning som kanskje flere vil oppsøke i fremtiden.
Oppmerksomhet på ville veier
Utviklingen har gått raskt, og det har vært en økende trend med kortere tekster og fragmentert kommunikasjon. Kroneksempelet er plattformen Twitter/ X, hvor brukerne får knappe 280 tegn til å uttrykke seg. Ettersom folk ikke lenger er innstilt på lange tekster, har dette ført til en drastisk endring i bokmarkedet, mener forlagsdirektør Henriksen:
– Markedet for bøker for 12-åringer og opp gjennom ungdomstiden har blitt kraftig redusert. Der er oppmerksomheten til leserne helt andre steder, og for barn under 12 har vi gått fra tykke tekster i barneromaner, til mer visuelle tegneserieromaner og hybrider. Voksne leser også mindre for barna sine – det kan virke som strømmetjenestene har overtatt for lesingen på sengekanten.
Mangschou forlag priser derimot strømmetjenestene i kampen om folks tid.
– Det er godt at lydboken er en del av konkurransen om folk sin oppmerksomhet, sier Singstad.
Bonnier møter endringen i folks lesevaner blant annet med satsinger som programmet Comix – et utvalg lettleste tegneseriebøker. Alle bøkene er markert med en Comix-logo, og antall stjerner ved siden av logoen forteller hvilket nivå boka er på.
– Vi ser at barn i dag er ganske avanserte visuelle lesere, det må vi ta høyde for på en helt annen måte enn for fem år siden. Vi jobber mye med at tegningene skal være gode, og formidle noe meningsbærende på færre ord enn tidligere, sier Henriksen.
Trener på mikrotekster
– Vår evne til å lese oppmerksomt og fokusert er definitivt truet.»Vår overproduksjon av kommunikasjon er tidenes største forurensningsproblem», uttalte forfatter og billedkunstner Stein Mehren i et intervju med Aftenposten i 1997. Det har ikke blitt noe bedre siden den gang, og ChatGPT og andre verktøy for kunstig intelligens bidrar heller ikke positivt. Snarere tvert imot, sier Audun Farbrot, fagbokforfatter og foredragsholder i forskningskommunikasjon.
Han mener oppmerksomhetsevnen vår ikke har utviklet seg i takt med informasjonsmengden. Likevel har han valgt å se på noen positive sider ved utviklingen. Han drar frem et dikt:
Om høsten
står treet med stjerner
i sine hender.
– Dette diktet av Jan Erik Vold får meg til å tenke og reflektere over betydningen av en kort tekst som evner å skape mening. Å lære å skrive kortere tekster, kan bidra til å klargjøre tanker og budskap.
Han påpeker at all kommunikasjon egentlig alltid starter med de første 140 tegnene. I en tid der oppmerksomheten har blitt enda tøffere, er det helt avgjørende å skape interesse hos leseren.
– Korte formater i sosiale medier gir oss en mulighet til å trene på å skrive mikrotekster med mål å få leserne til å lese lengre tekster, uansett være forskningsartikler, bøker, kronikk, avis eller å søke om forskningsfinansiering.
Farbrot har selv funnet resultater i egne eksperimenter, hvor tekster med mer interessante inngangsvinkler, noe selvsagt får vesentlig flere lesere enn tekster med mindre fengende innganger.
– Men som oftest vil vi trenge større rom for å uttrykke det vi ønsker å si. Skal du få folk til å lese, må du være djevelsk god til å skrive kort for å vekke oppmerksomhet og interesse. Som oftest er det ikke nok å bare vinne interessen hos leseren, du må holde på den også.
– Finner sin form
Bjørn Arild Hansen Ersland, forsker innenfor barne- og ungdomslitteratur og skrivekunst:
– Det er godt mulig å skrive meningsbærende tekster på 280 tegn, men det er kortere enn hva jeg får til. Drømmelengden på en roman for meg er når jeg kan gå på toget i Stavanger med en ny roman, som jeg har ferdiglest når jeg går av Marnadal stasjon. Romanen bør være veldig kort, for jeg vil helst også rekke en tur innom kafévogna, sier Ersland.
Han er positiv til utviklingen med stadig mer konsentrerte tekster.
– Jeg vet ikke om kort skriving gjør noe med ordforrådet, vi trenger vel fortsatt ord for alt? Alt har et navn, og det kommer nye ting hele tiden som også skal ha navn, så jeg tror vi har mange nok ord så vi klarer oss. Jeg tror at ting finner sin form. Det er alltid noen som skriver videre uansett, og noen vil lese, sier Ersland.
Han leder for tiden et nytt prosjekt kalt «Skriv som du vil», utviklet i samarbeid med Lesesenteret i Stavanger og Lindesnes kommune. Han håper å utvikle en nasjonal modell for kreativ skriving i skolen. Grunnprinsippet er å hjelpe norsklærere i barneskolen til å undervise barn i skapende og kreativ skriving.
Trussel mot kunnskapen
Alexander Even Henriksen i Bonnier Norsk Forlag:
– Vi trenger å ta på alvor virkeligheten av å kunne lese og skrive. De som sliter med lesing vil også slite med andre skolefag, og det er klare korrelasjoner mellom lesekompetanse og livsmestring. Vi må anerkjenne tilleggsverdien litteraturen gir, utover å være kunst. Tradisjonene gir et utgangspunkt for kunstnerisk innovasjon. Tenk deg når publikum ikke har kjennskap til tradisjonen – hvor håpløst det blir da å skape og sette pris på kunstverk som bryter med det kjente og velprøvde, sier Henrisken.
Farbrot mener det åpenbart er grunn til bekymring over at bøkene velges bort.
– Det er åpenbart grunn til å bekymre seg, ikke bare over bokens fremtid, men enda mer om menneskers evne til å konsentrere og fordype seg, og skape rom for refleksjon og tankevirksomhet, sier han og fortsetter:
– Min største bekymring ville være om papirboken ble utryddet fullstendig, og digitale bokutgivelser ble enerådende. Papirteknologi har en større evne enn digitale teknologier til å holde på lesernes oppmerksomhet.
Også Singstad i Mangschou deler Farbrots bekymring:
– Om litteraturen får en svakere posisjon, er det først og fremst en trussel mot folk sine muligheter til å skaffe seg god kunnskap og innsikt i ulike perspektiv. Gjennom litteratur skapes empati og forståelse for enkeltmennesker, og de historiske linjene som få andre medier kan gjøre. Litteraturen har fremdeles en samlende kraft, og har i seg å kunne ta opp viktige samfunnsspørsmål og erfaringer i konkurranse med andre medier.
Studie gjennomført av Ipsos
En nylig studie gjennomført blant 880 barn og unge i alderen 8 til 19 år, viser at 7 av 10 barn leser bøker, og opplever avslapping og læring gjennom lesing. Imidlertid viser studien at manglende konsentrasjonsevne er hovedårsaken til at bøker velges bort. 36 prosent oppgir at de ikke greier å konsentrere seg når de leser, og samme antall viser til at de har mer lyst til å være på Snap, TikTok eller Instagram. Halvparten av jentene oppgir manglende konsentrasjonsevne som grunn til at de ikke leser bøker. Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos, på oppdrag fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen, i mars 2023.
