KOMMENTAR: Mye kan tyde på at bonanza-perioden for strømming av lydbøker er på hell.
Sommeren lister seg fram. De siste årene har vi lært oss at feriemånedene er høysesong for strømmemarkedene. Høysesong blir det ganske sikkert også i år, men den eruptive veksten i markedet virker å ha avtatt.
Mens vi i 2020 hadde en inntektsvekst i strømmemarkedet på 37 prosent, flatet vekstraten i fjor ned til 20 prosent (Forleggerforeningens Bransjestatistikk). Svenske tall for første kvartal i år tyder på rundt 5 prosent vekst, hvilket skulle indikere noe tilsvarende demping for året som helhet.
Ingen ferske tall
Ett helt år etter at forfatterforeningene og Forleggerforeningen ble enige om ny normalkontrakt for strømming av lydbøker, er rapporteringen av strømmetjenestene fortsatt svært mangelfull. Halvveis inn i året har vi fortsatt til gode å lese ett eneste tall fra Forleggerforeningens lenge bebudede, Tekniske beregningsutvalg og som skulle ha som oppgave å levere presise oppgaver over lyttingen.
Selv uten det nødvendige tallgrunnlaget, virker det imidlertid på aktørene som om veksten i markedet er avtagende. Tidligere opererte man med en årlig vekstrater på i underkant 40 prosent. I fjor var økningen i antall lyttinger 26 prosent. Vi vil anta at vekstraten for inneværende år fortsatt vil være dempet i forhold til «bonanza-årene» 2018 – 2020.
En indikasjon kan også være at pocketbok-salget nå er kraftig økende.
Økt konkurranse
Samtidig har vi fått nye aktører inn på markedet, noe som medfører økt konkurranse og press på marginene. I løpet av kort tid er det kommet til tre nye strømmeaktører: CoopStory, svenske Nextory og senest, BookBeat. Vi bør også nevne danske Podimo, selv om denne tjenesten mest fokuserer på podkasts.
Som nevnt mangler vi i år tall for både lytting og omsetning, det eneste vi så langt har registrert er at den første av de nye, Nextory har meldt at tjenesten etter sitt første år i Norge, har passert 10 000 abonnenter etter første kvartal. Omsetningsveksten viste i første kvartal i år en økning på 29 prosent.
Samlet omsetning på 500 millioner
Strømmeomsetningen i 2021 summerte seg til nær 500 millioner kroner (320 for Storytel og 164 for Fabel). Antall abonnenter var i overkant av 150 000 for Storytel og rundt 75 000 for Fabel. Fabel måtte bokføre et driftsunderskudd på hele 24 millioner, mens Storytel rapporterte et driftsoverskudd på 9 millioner. Ingen direkte gullgruve for noen av de to.
Inntektsfordelingen
Ser vi på fjorårets fordeling av faktorinntekter, går rundt 300 millioner kroner av de samlede strømmeinntektene til forlagene som betaling for 8,2 millioner lyttinger. Dette gir en netto forlagsinntekt på 40 kroner per lytting. Av dette beløpet skal 28 prosent gå til forfatterne, altså rundt 11 kroner per bok – som også er minstebeløpet stipulert i normalkontrakten for lydbøker. Strømmetjenesten tar selv rundt 20 kroner per boklytting.
Men fullt trøkk for innlesere
Mens veksten i lyttemarkedet avtar, er det samtidig sterk økning i produksjonen av lydbøker. I fjor økte tilfanget av titler med så mye som 50 prosent. Både forfattere og forlag er svært interessert i å ta sin del av inntektsstrømmen. Med dette blir det sterk konkurranse mellom titlene. Norsk Skuespillerforbund har i underkant av 100 medlemmer som fokuserer på lyd og stemme, flere av disse har investert i egne innspillingsverktøy.
Imidlertid uttrykker nå flere forlag uro over at spesielt den norske avdelingen av Storytel virker lite interessert i å ta inn nye titler. Uvilligheten skaper uro hos berørte forfattere, samt irritasjon hos forlagene som har lagt betydelige ressurser i produksjon av bøkene.
Kursras for Storytel
Hva gjelder Storytel er det nødvendig å kaste blikk over kjølen. De siste månedene har lydbokkonsernet vært gjennom et dramatisk børsfall. På noe over ett år har børsverdien dalt fra nær 18 milliarder kroner, ned til dagens nivå på «skarve» 3,5 milliarder.
Konsernet gjør det fortsatt godt på det nordiske hjemmemarkedet, imidlertid svikter inntjeningen fra den kostbare globale ekspansjonen. Vekstratene blir med dette kraftig redusert, så også aksjekursen. Med lavere aksjekurs blir det vanskelige å hente ny egenkapital. Storytel er derfor tvunget til å fokusere mer på kortsiktig inntjening og konservere eksisterende kassebeholdning. Over hundre ansatte har måttet forlate konsernet og fokus på å hente nye titler blir noe dempet. Viktigere blir det å utnytte det rikholdige eksisterende biblioteket mer økonomisk effektivt.
Den norske grenen av Storytel eies som kjent med like halvdeler av Cappelen Damm og Storytel AB. Fra enkelte forlagshold har det tidvis vært spekulert i om Cappelen Damm bruker sin eierandel til å gi egne lydbøker forkjørsrett i tjenesten. Det er imidlertid lite som tyder på dette. Etter hva vi kjenner til har Cappelen Damm ikke vesentlig større markedsandeler hos Storytel, enn hva forlaget har i andre segmenter av det norske bokmarkedet.
Ifølge Storytel Norge er de i disse dager i ferd med å sluttføre flere kontraktsforhandlinger med ulike forlag.
ANDERS NERAAL
