Han hatet latin og elsker nikkel. BOK365 møter Yann de Caprona i hans mylder av bøker, ord og bokstaver.
Mer enn 12 000 ord, tematisk inndelt. Den største etymologiske ordboken som noen gang er utgitt på norsk. Ordkeiseren Yann de Caprona er for tiden en av Norges mest omtalte forfattere. Norsk etymologisk ordbok vant Brageprisen i kategorien ”Åpen klasse” og har gått rett inn på bestselgerlistene.
Bøker overalt. Ikke slengt tankeløst på gulvet, men organisert i fine bokhyller etter kategori. Yann har full kontroll på alle sine bøker, ikke kun ordene og temaene i sin populære nye bok.
– Hvorfor bestemte du deg for å lage en slik ordbok?
– Det hele begynte da jeg var på biblioteket og spurte etter en større tematisk inndelt etymologisk ordbok. Det viste seg at en slik ordbok ikke eksisterte og jeg fikk beskjeden ”Beklager, en slik bok finnes ikke. Du får skrive en selv”.
Ingen ordbok-ekstremist
Yann, med en svensk mor og en fransk-amerikansk far, har alltid hatt språket tett på kroppen. Hvilket språk? Vel, han snakker både svensk, fransk, italiensk, engelsk, norsk og spansk. Han har studert historie, geografi og økonomi, i tillegg til latin og nygresk.
– Jeg har alltid vært interessert i ord, forteller Yann.
– Allerede som barn?
– Jeg var ingen ordbok-ekstremist. Jeg lekte slik som barn gjør, men ord og språk har alltid fascinert meg og vært en del av min hverdag.
Med en slik språkkunnskap som Yann innehar kan en jo lure på hvor mye som er selvlært, og hvor mye som er lært via skoler og kurs. Mye er selvlært. Han har ikke tatt noe kurs i svensk, kun ett lite kurs i norsk. Han lærte engelsk slik som alle andre; på skolen. I tre år tok han kveldskurs for å lære seg nygresk, slik at han kan nok til å forstå det meste. Men han hatet latin.
– På skolen hatet jeg latin. For mye grammatikk!
– Du har ikke tatt noe kurs i norsk grammatikk?
– Nei. Det har kommet av seg selv.
Vonde ord
Det tok syv år fra Yann bestemte seg for å lage en tematisk ordnet ordbok til boken var ferdig. Men han har alltid samlet på ord. Da han arbeidet med humanitær bistand for Norges Røde Kors reiste han til mange herjede og konfliktfulle steder. Omgitt av vonde ord: Krig, voldtekt, død, flom, sult. Hans måte å komme seg bort fra elendigheten på var å finne opprinnelsen til stedsnavnene han besøkte. Det ble på mange vis hans pusterom. Når han var på sine reiser rundt i den store verden, reiste han samtidig inn i ordbøkenes verden. Og oppdaget likheter og mistolkninger av ord og språk:
– I ordene ligger kulturen. I ordene ligger menneskets historie. Du trenger ikke kunne veldig mange språk for å se likheter og sammenhenger i verdens språk. Mennesker har alltid vandret. De har reist og oppdaget verdensdeler, og tatt med seg enkelte ord og fraser tilbake til sitt hjemland. Det morsomme er å se den virkelige opprinnelsen til et ord som vi tror vi kjenner så godt.
Et slikt ord kan for eksempel være nikkel, som egentlig er en kortform av svensk kopparnickel, etter tysk kupfernickel, der andreledd nickel ”nisse, bergtroll” er, likesom norsk nisse, avledet av det greske fornavnet Nikólaos ”Nikolai”. Tyske gruvarbeidere kalte grunnstoffet foraktfullt Kupfernickel fordi de forvekslet det med kobber og la skylden på nisser.
Leste alle klassikerne
Det blir mange språk og mange ord for Yann. Det er ikke rart at noen til tider kan gå i glemmeboken for en språkets tusenkunstner. Yann forteller at svensken hans på et tidspunkt stod litt svakere enn de andre språkene. I løpet av ett år tok han da for seg alle de svenske klassikerne. Han har nå lest alt som svenske skolebarn har på pensum, kanskje mer.
– Det er noe helt annet å lese på et bestemt språk, enn det er å snakke det, forteller Yann.
– Hva vil du si er ditt dominerende språk?
– Først var det svensk, men etter at jeg begynte på den franske skole i Roma, ble det fransk. Uten tvil.
Vi er så heldige å få se kontoret (eller kanskje paradiset?) til Yann, hvor all verdens ordbøker befinner seg. Alt fra engelsk til kinesisk, russisk og keltisk. Midt i alle ordbøkene finner vi også en Bibel.
– En må ha en Bibel når en arbeider med dette. Det ligger mye kultur, religion, folketro og myter i ord, og det er morsomt å se på hvilken måte de blir brukt, sier Yann.
Blant alle Yanns ordbøker og ord, hvilke er hans favoritter? En av ordbøkene som står høyest på Yanns liste er Våre arveord (2000-2007) av Harald Bjorvatn & Fredrik Otto Lindeman. Etymologisches Wörterbuch der deutschen Sprache av Kluge må han også ha med.
– Jeg har mange favorittord. Det er vanskelig å bare velge ett. Men calypso og nikkel er to veldig interessante ord!
(Calypso: sang og dans fra Vestindia, særlig Trinidad, med synkopert rytme og ofte improvisert tekst. Engelsk lånord av omdiskutert opprinnelse. I sin omfattende Dictionary of Caribbean English Usage, foreslår Allsopp at navnet stammer fra uttrykk på vestafrikanske språk, for eksempel kai su ”kom igjen” på efik og kaa iso ”fortsett, kom igjen” på ibibio, som er blitt kaiso på karibisk-engelsk. På 1930-tallet har engelske forfattere som Aldous Huxley omskrevet kaiso til calypso, etter Kalypso, en øynymfe i gresk mytologi. Kaiso, og ikke calypso, er fremdeles musikkens folkenavn på karibisk-engelsk.)
Med andre ord, nok et eksempel på hvordan mennesket har vandret og tatt med språket i ryggsekken.
Her redegjør Yann hvordan det kinesiske tegnet ”elv” har sin opprinnelse.
(Forfatterportrett: Kagge Forlag)
