Fjoråret ble et meget godt år for Aschehoug-konsernet. Årsresultatet endte med et overskudd på 48 millioner før skatt.
Aschehoug med en historie helt tilbake til 1872, leverer gode regnskapstall for 2020. Neste år fyller konsernet 150 år.
Samlede inntekter beløp seg i 2020 til 538 millioner kroner, 29 millioner mer enn året før. I fjor droppet konsernet, med bakgrunn i usikkerhet i kjølvannet av coronapandemien, utbytte til sin 108 aksjonærer. I år betales imidlertid sedvanlig dividende på 15 millioner kroner.
Solide tall i et krevende år
Omsetningsøkningen tilsvarer 6 prosentpoeng, mens resultatet før skatt ble på 48 millioner kroner (1,4 millioner i 2019). Årsaken til fremgangen er å finne i omsetningsveksten og styrkede markedsandeler i skolen, et historisk godt år i det heleide Universitetsforlaget samt sterkt resultat i bokhandelkjeden Norli hvor konsernet kontrollerer rundt 50 prosent av aksjene.
Totalbalansen til konsernet var på 637 millioner kroner. Av dette utgjør egenkapitalen 242 millioner, hvilket gir en egenkapitalandel på solide 38 prosent.
Les også: Rekordår for Norli
Bedre også morselskapet
Verdt å merke seg når man leser Aschehoug-regnskapet er at omsetningstallene ikke inkluderer andelen fra felleskontrollerte selskap – som eksempelvis Norli (egenkapitalmetoden). Hadde konsernets forholdsmessige andel av av omsetningen i de felleskontrollerte virksomhetene vært inkludert, ville omsetningstallet vist så mye som 1.475 millioner kroner (1.304 mill.).
Omsetningen i datterforlagene Universitetsforlaget og Forlaget Oktober er imidlertid inkludert i konserntallet.
Morsselskapet, Aschehoug er virksomt innenfor allmennmarkedet og undervisningslitteratur, i tillegg ivaretar selskapet en rekke fellesfunksjoner for konsernet som økonomi, IT og HR.
Driftsinntektene for Aschehoug utgjør 65 prosent av konsernets driftsinntekter. Resultatet før skatt for morsselskapet ble 16 millioner kroner, mot et underskudd på 20 millioner i 2019.
Viktigste utgivelser i allmennmarkedet
I årsberetningen nevner styret noen av de viktigste og bestselgende bøkene fra fjoråret. Jo Nesbøs Kongeriket var en av de mest solgte skjønnlitterære bøkene i markedet. I tillegg nevnes blant andre Maria Kjos Fonns Heroin Chic, Helga Flatlands Et liv forbi, Kjetil Bjørnstads Verden som var min. Siste tiåret og Geir Gulliksen Bli snill igjen. Av sakprosa: Sara Omars Skyggedansere, Nina Grünfelds Frida og Mari Jonassens Norske Kvinner i krig 1939-1945. På Forlaget Oktober: Edvard Hoems Felemakaren og Karl Ove Knausgårds Morgenstjernen.
