Forfatter: Harald Gautneb (65)
Aktuell med: Syke Satan (Prego Mobile) og medforfatter av Liket i Slottsparken (Juritzen).
I Syke Satan møter vi skjebnereporter i Se og Hør, Samuel Galgebakk, som reiser tilbake til Setesdal for å møte sin eneste venn fra tiden på Menighetsfakultet. Under oppholdet skjer det djevelske, mørke og uforklarlige ting, mens en feig lensmann og en korrupt ordfører gjør hva de kan for å stoppe journalisten som har evner langt utover det vanlige.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken? Jeg er god venn med Hans-Erik Dyvik Husby (Hank von Helvete). Sammen har vi utgitt kokebøkene Helvetes god grillmat og Helvetes gode burgere (begge på Juritzen). Under langtidsgrillingen av en hel gris dukket Samuel Galgebakk opp i hodet på rockeren, og sammen utviklet vi antihelten som er hovedperson i Syke Satan. Da Geir Felling Andersen i forlaget Prego Mobile fikk høre om prosjektet, ble det full tenning, og jeg ryddet plass for å skrive historien.
Tre favoritter:
Gaute Wicksander: Liket i Slottsparken. (Juritzen). Er så ubeskjeden at jeg har denne konspirasjonskrimmen som en favoritt. Boken har jeg skrevet sammen med Ulf André Andersen og Audun Wickstrand Iversen.
Per Petterson: Ut og stjæle hester (Oktober). En vidunderlig historie som både forfører og holder deg fast. Jeg elsker de små stikkene som gir meg en slag smerte.
Ulf Lundell: Jack (Cappelen). Jeg studerte i Stockholm da boken ble utgitt på midten av 70-tallet, og ble grepet av språket, musikken, lengselen og atmosfæren i romanen. Akkurat slik det var å være ung i Stockholm på den tiden.
Uslipt diamant:
Tone B. Bergflødt: Farfars skrin (Prego Mobile). En sterk og ærlig bok om farfarens vanskelige valg under krigen. Da et skrin ble åpnet av forfatteren fant hun farfarens historiske testament, om hvorfor han valgte å bli medlem av NS. Tone tar oss med på en reise mot forståelse og forsoning, samtidig som hun mener at det finnes en gryende polarisering i Norge i dag, noe lignende den farfaren opplevde for snart 80 år siden. Dermed er boken ekstra aktuell.
Sist leste bok: Steffen Kverneland: Munch (No Comprendo Press). Denne Historien om Edvard Munch blir jeg aldri ferdig med. Fordi det er noe av det morsomste og mest lekne jeg har lest. Hver gang jeg starter på ny, dukker det opp flere overraskelser skult i tekst og de fantastiske illustrasjonene.
Hvordan jobber du? Jeg har ingen bestemt måte å jobbe på, men liker best å la historien leve i takt med lyden fra tastene i tastaturet. Ideen som jeg har i hodet står fast, mens skildringen av folk, stemninger og den dramaturgiske oppbyggingen av historien skjer i øyeblikket. Om sommeren jobber aller best fra klokka seks og fram til lunsj. Frokosten dropper jeg, men kaffe drikker jeg mye av. Står jeg fast legger jeg ut på en langtur helt til melkesyra når topplokket. Da faller det meste på plass. Om vinteren liker jeg å bo på hytta på Geilo og skiver når det blir mørkt. De få timene med dagslys, bruker jeg i skiløypene. Da åpenbarer galskapen seg og nye prosjektet blir til.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Må bli Gert Nygårdshaug som har skrevet seg inn i mitt hjerte og hode fra første side i boken Prost Gotvins Geometri, som jeg leser igjen og igjen hver eneste sommerferie. Siden den gang har jeg slukt rubb og stubb fra hans rikholdige og spennende forfatterskap. Over en god flaske god spansk rødvin vil jeg spørre Nygårdshaug om hemmeligheten bak de lange setningene og hvilke dramaturgiske grep han liker best. Dessuten undrer jeg meg over at flere av hans «profetier» og spådommer slår til.
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Jeg er i stor tvil om vi har noen samtidsforfattere som kan stikke av med nobelprisen i litteratur, men når det er sagt ville med glede ha nominert Lars Mytting for boken Svøm med dem som drukner. Den gripende historien om Edvard vil aldri slippe taket. Ellers er det bare å skrive i vei. Det er nødvendig å slippe nye talenter til, og ikke bare klø suksessforfatterne på ryggen.
Hvis du var kulturminister for en dag?
I snart 20 år har jeg arbeidet som styreleder og styremedlem i Drammens Museum. På de årene har vi hatt 10 ulike kulturministre. Kulturplaner har kommet og gått, og det har ikke skjedd noen ting som sikrer kulturen bedre økonomiske kår. Jeg er redd for at fylkessammenslåingen vil fører til enda mer utvanning når Kulturdepartementet vil gi fra seg sitt overordnede økonomiske ansvar og la fylkene få øremerkede midler i en stor kulturell sekkepost. Om jeg hadde vært kulturminister for en dag ville jeg advart mot dette.
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
For meg er sosiale medier en fest. Men det viktig å ikke gå seg vill, og bruke sosiale medier med fornuft. Samuel Galgebakk har opprettet sin egen Facebook-profil, og her blir du bedre kjent med krimhelten i tiden fram til lansering av Syke Satan som er 27. september. På Facebook lever han på samme måte som han lever i historien. Hver dag poster jeg innlegg slik at leserne får små drypp som kan pirre nysgjerrigheten.
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet: Om ikke akkurat et jordbærsted, så er det flere nettsteder som jeg vil anbefale: Medier24, NRK Kultur og underholdning, kulturmagasinet plnty og bok365.
Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?
Siden jeg har god overtalelsesevne og gjerne får det slik jeg vil, hadde jeg inviterte Jo Nesbø ut på lunsj i verdens beste by. Etter en lang og sen lunsj ville jeg foreslått at vi avsluttet dagen på en av mange jazzklubber i Grenwich Village, men først en Dry Martini i den historiske baren på The Waldorf Astoria.
