De er veteraner i bransjen og selger bøker og mottar priser i flere land. Men krimheltene til Jørn Lier Horst og Gunnar Staalesen er ganske forskjellige.
Pappaen til Varg Veum møtte pappaen til William Wisting i samtale med Anne Grosvold på Krimfestivalen i går, og selv om begge forfatterne treffer publikum med sine krimhelter er det store forskjeller både på hovedpersoner og forfattere.
Gunnar Staalesens Varg Veum er henfallen til melankoli og akevitt, mens Jørn Lier Horsts William Wisting er en politimann av den realistiske typen. Med familieliv og kolleger og et liv det ifølge hans forfatter det skal gå an å tro på.
Da Williiam Wisting så dagens lys i 2004 hadde Varg Veum løst drapsaker på frilansbasis i nesten 30 år allerede. Og Veum var utstyrt med datidens typiske trekk for en krimhelt: En ensom, småalkoholisert melankoliker som rystes av sakene han støter på.
William Wisting formes også av sakene han løser, men da Wisting kom til verden var det fordi forfatter Horst hadde sett seg lei på politimenn og etterforskere som gikk rundt i halvfylla og løste drapssaker.
Nå er det blitt elleve bøker om politimannen fra Vestfold og den tolvte er på vei. Staalesen har atten Veum-bøker i sekken og den nittende i hodet.
Et skritt bakover
Felles for forfatterne er at de lar hovedpersonene få utvikle seg. Og i fjorårets romaner går de begge tilbake i tid. I Når det mørkner tar Jørn Lier Horst oss med tilbake til Wistings første sak som politimann. Da han var en ung og ambisiøs yrkesutøver, med tvillinger i barnevogna og tidsklemme som aldri lot til å gå opp.
– Jeg hadde behov for å ta et skritt tilbake før jeg gikk fremover igjen, sa Horst fra scenen på Krimfestivalen. – Det har jo vært en utvikling i kriminaliteten siden den gang Wisting begynte. Det er blitt mørkere nå. Med organisert kriminalitet, gjenger og brutalitet. Styrkeforholdet mellom politi og røver har jevnet seg ut, sa Horst.
Voksne helter
I Gunnar Staalesens Storesøster går vi også tilbake i tid. Men det er en dyd av nødvendighet.
– Jeg har jo tidligere gjort det klart at Veum er født 15. oktober 1942. Det betyr at han er 75 år i 2017, og han kan jo ikke fly rundt å løse mysterier lenger da. Derfor har jeg måttet flytte handlingen i de siste bøkene tilbake i tid. Denne siste foregår når Veum er 61 år omtrent, sa Staaelesen.
– Det å skulle flytte ham tilbake tretten-fjorten år byr jo på visse problemer, men det går. Jeg gjorde Veum fem år eldre enn meg selv da jeg begynte å skrive om ham. Jeg angrer litt på det. Jeg skulle jo gjort ham fem år yngre.
Wisting på sin side er tolv år eldre enn Jørn Lier Horst, som selv er født i 1970.
– Ja, jeg gjorde ham litt eldre for at han skulle ha den tyngden han trengte som etterforsker, fortalte Horst. – Og for å forsøke å distansere ham i hvert fall litt fra meg selv.
Bedre for hver bok
Jørn Lier Horst har flere ganger sagt at han begynte å skrive selv fordi han leste en norsk krimroman som var så dårlig at han mente han kunne gjøre det bedre selv. Men når forlaget nå gir ut hans første bok som bonus i samme pocketutgave som den siste, syntes han i utgangspunktet ikke at det var noen god idé.
– Nei, jeg mener jo at jeg blir en bedre forfatter for hver bok jeg skriver, så jeg kjente at jeg ikke likte den ideen så godt. Men så leste jeg boken igjen og kom til at den ikke var så verst likevel gitt.
Stor munterhet i salen
Programlederen penset samtalen inn på resarcharbeid, og faren for å gjøre feil i bøkene. Det er jo noe forfattere flest er redd for å gjøre, men likevel gjør.
Staalesen: Jeg vil jo helst ikke gjøre feil, men det er jo folk som har det som en sport å finne feil i bøker, og jeg synes vi skal glede disse feilsøkerne med å gjøre noen småfeil her og der.
Horst: Jeg satt i et panel som dette sammen med Henning Mankell en gang og han sa: Jeg legger alltid inn en feil i bøkene. Den må dere prøve å finne.
Ny latter i salen.
Arbeidstid og ikke arbeidstid
Hvordan jobber så to av våre fremste krimforfattere?
Også her er det ulikheter å spore. Jørn Lier Horst kan skrive når som helst og er ekstremt produktiv med sine tre krimserier for barn, ungdom og voksne. I åtte år skrev han bøker ved siden av å jobbe som etterforsker ved Larvik politikammer. Nå skriver han på heltid. Og det er fritt og fint, skal vi tro forfatteren.
– Ja det er deilig å sove videre etter at vekkeklokken har ringt. Jeg kan skrive når jeg vil og gjøre andre ting når jeg vil. Jeg skriver gjerne om natten også, fortalte Horst fra scenen.
Staalesen derimot, har arbeidstid fra 10 til 16 og skriver aldri om natten eller tidlig om morgenen. Men om han ikke improviserer med arbeidstiden varierer han innholdet i bøkene.
– Jeg ser på meg selv som litteraturens jazzmusiker. Jeg improviserer over kjente temaer og prøver å få hver Veum til å være litt annerledes enn den forrige. Har det vært en actionpreget Veum-bok blir den neste mer neddempet. Har én bok tatt for seg familiære relasjoner kan den neste vie oppmerksomheten til større samfunnsspørsmål. Egentlig er jo det hele én stor roman om Varg Veums liv og levnet, sa Gunnar Staalesen.
(Foto: Helene Spanthus)
