I kjølvannet av Jens-bråket slår de største forlagene ring om normalavtalen. Men i Stoltenbergs forlag Gyldendal hevder de å ha sitt på det tørre.
– Det framstilles nå som om normalavtalene forhindrer forlagene i å gi bedre betingelser enn kontraktenes norm, og som om dette nesten ikke har skjedd før. Det er ikke tilfelle, opplyser Gyldendals informasjonssjef Bjarne Buset til BOK365.
Buset henviser blant annet til tidligere generalsekretær Trond Andreassen i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), som i sitt standardverk Bok-Norge (tredje reviderte utgave på Universitetsforlaget 2006) skriver: «Den royaltyprosent som framgår i de ulike avtalene, er en minimumsprosent. Ingen forlag kan honorere under denne prosentsatsen. Men det hender at forlagene går over, særlig gjelder det forfattere hvis bøker forlaget vet selger bra.»
– Og det er det som er gjort her?
– Vi kommenterer aldri de konkrete avtalene med forfatterne våre, men på generelt grunnlag vil vi si følgende: På store og viktige faglitterære prosjekt inngår flere forhold i økonomien, som royalty, research og redaksjonelle ressurser. Totalnivået i de økonomiske avtalene med forfatterne vil derfor kunne variere, uten at vi oppfatter det som brudd på avtaleverket.
Variasjoner i forskudd og godtgjørelser
Det siste er også gjennomgangsmelodien hos flere andre forlag BOK365 har snakket med.
Direktør Elisabeth Steen i Cappelen Damm sier at de der i forlaget forholder seg 100 prosent til normalavtalen.
– Jeg vet ikke om noen unntak i vårt forlag. Men det er klart vi kan diskutere størrelsen på forskudd for enkelte store prosjekter som har stort salgspotensial, sier Elisabeth Steen.
Også forlegger Knut Ola Ulvestad i Font Forlag sier at de forholder seg til det avtaleverket som er forhandlet frem mellom Forleggerforeningen og forfatterforeningene.
– Men man står selvfølgelig fritt når det gjelder størrelsen på forskuddet, og det hender vi tilbyr oss å dekke relevante utgifter til reiser og research.
Forlagsdirektør Kari J. Spjeldnæs i Aschehoug er mer kategorisk: Aschehoug forholder seg til normalkontraktenes vilkår og satser for bøkene vi utgir. Utover det har vi ingen kommentar til denne saken, sier hun.
Rom for høyere royalty for alle?
Leder i Den norske Forfatterforening Sigmund Løvåsen presiserer at hans forening forhandler for skjønnlitterære forfattere og ikke sakprosaforfattere (som Jens Stoltenberg), men sier at dersom det inngås mange slike spesialavtaler, så viser det bare at det er rom for at hele forfattergruppas royalty bør løftes.
– Er det viktig å «ære» normalkontrakten og den opprinnelige solidaritetstankegangen med hensyn til de dårligere selgende forfatterne, eller er dette blitt en mer gammeldags tilnærming?
– Normalkontrakten skal ikke æres, men brukes. Inntektsforskjellene forfattere imellom øker, medianinntekten stuper. Det gjør sikringen vi har gjennom et normalkontraktssystem særlig viktig. Hvis det er utbredt praksis med spesialavtaler også innenfor skjønnlitteratur, må avtaleverket reforhandles. Vi må kunne stole på at Forleggerforeningen som nær samarbeidspartner i mange saker, og viktigste motpart i forhandlinger, støtter opp om og ikke undergraver det avtaleverket som de snakker varmt om til politikere og i festtaler, sier Løvåsen.
