– En av de største utfordringene vi har

Kristenn Einarsson trekker seg som WEXFO-direktør for å jobbe med et nytt europeisk WEXFO-initiativ kalt «Democracies Depend on Reading». Foto: Gabrielle Graatrud

LITTERATUREN OG SAMFUNNET: Kristenn Einarsson gir seg som direktør for WEXFO, men trer ikke tilbake. 75-åringen skal fra årsskiftet jobbe med et nytt europeisk initiativ for lesing og demokratibygging – etter mal fra Lillehammer.

– Det mest alvorlige i den siste leserundersøkelsen er ikke kun at foreldre leser mindre for barna sine, men vi ser også at de som fortsatt leser for barna, leser mer. Så forskjellene i den kommende generasjonen er store allerede i startfasen. Vi er i ferd med å lage to lag blant elever. Det kan vi ikke tillate!

Kristenn Einarsson rister på hodet og fortsetter:

– Dette har bekymret meg over flere år. Jeg vil derfor jobbe med hvordan vi kan finne både den nasjonale og globale motivasjonen for å få opp lesingen.

Nytt prosjekt

I forrige uke fylte den erfarne bokbransjelederen 75 år. Kristenn Einarsson annonserte samtidig at han fra årsskiftet gir seg som direktør for World Expression Forum (WEXFO), organisasjonen han var med å starte i 2021.

Men 75-åringen som også er leder av The Freedom to Publish Committee i den internasjonale forleggerforening (IPA), har ingen planer om å bli pensjonist. Det forteller Einarsson da Bok365 møter han på Deichman Nydalen – rett ved de tidligere lokalene til Bokklubben der han ble takket av fra direktørjobben i 2010. Pensjonisttilværelsen den gangen ble ikke langvarig. Einarsson ble direktør for Den norske Forleggerforening i 2011 før han gikk av med pensjon igjen i 2020 – og så startet WEXFO året etter.

Når han nå trekker seg som WEXFO-direktør, er det for å jobbe med noe han mener er brennende viktig: Et nytt europeisk WEXFO-initiativ kalt «Democracies Depend on Reading».

– Jeg føler at jeg sitter i samme posisjon som for vel 25 år siden da jeg var med å stifte Foreningen !les. Da hadde vi en tilbakegang på lesingen over en tiårsperiode. Jeg tror det var kanalfrislippet tidlig på 90-tallet som ble en ny utfordrer til lesingen. Nå er nettet den største konkurrenten, og de siste leserundersøkelsene viser store nedganger i lesingen, forteller han.

For to år siden innledet WEXFO et samarbeid med fire forskere til et prosjekt som baserte seg på rapporten Ljubljana Reading Manifesto.

– Noe av det sentrale var å koble lesingen til demokratiutfordringene våre. Da vi begynte å snakke om dette, var det mange som ikke hang med. Men jeg begynte å si om at det indre forsvaret var like viktig som ytre, og fleipet med at Kulturdepartementet burde vært lagt inn under Forsvarsdepartementet enorme budsjetter, smiler han og fortsetter:

– Nå er det en større politisk forståelse for nødvendigheten av krafttak for lesingen som et demokratisk verktøy. Alle ser det sentrale i at opplyste medborgere må kunne lese. Det er nødvendig at unge leser lengre tekster, lærer fordypning og å være kritisk innstilt til tekst. En av de største utfordringene vi har som et demokratisk samfunn, er å utvikle disse ferdighetene blant dem som vokser opp.

Professor ved Universitetet i Ljubljana, Michael Kovac, er en av forskerne i prosjektet. Han fortalte om Ljubljana Reading Manifesto under Litteraturfestivalen på Lillehammer. Foto: Gabrielle Graatrud

Flere land i Europa

Einarsson sitter allerede i prosjektgruppa på seks personer, ledet av OsloMet-professor Wilfried Admiraal, som jobber med «Democracies Depend on Reading». Til høsten skal de søke EU-midler, og ved årsskiftet håper de å ha fått finansiert prosjektet som skal jobbe med, og forske på, lesing og demokratiutvikling i de fem landene Tyskland, Italia, Spania, Slovenia og Norge.

– Det jobbes blant annet med å se sammenhengen mellom leseferdigheter og demokratiutvikling, og de første korrelasjonene tyder på at det er riktig, forteller Einarsson.

– Jeg er overbevist om at det er sånn, og vi skal fremvise fakta på at det er sånn, legger han til.

Basis i prosjektet er at utvalgte byer i de fem landene skal jobbe målrettet med lesing og leseforståelse, og at forskere skal studere arbeidet mens det foregår.

Dette gjøres etter mal fra Leseløft Lillehammer der de kan vise frem gode resultater etter å ha jobbet systematisk med lesefremmende tiltak – helt fra barn kommer på helsestasjonen, til barnehagen, og de går ut av skolen.

– Lillehammer har jobbet med dette i åtte-ti år. De kan vise gode resultater, og bedre leseutvikling enn andre steder. Elever på Lillehammer er klart bedre enn snittet på alle lesemålingene. Det WEXFO gjør sammen med partnere i Leseløft Lillehammer er så bra at det bør kopieres overalt i Norge, mener Einarsson.

– Det er nødvendig at unge leser lengre tekster, lærer fordypning og å være kritisk innstilt til tekst. En av de største utfordringene vi har som et demokratisk samfunn, er å utvikle disse ferdighetene blant dem som vokser opp, sier Kristenn Einarsson. Foto: Gabrielle Graatrud

Forskning i sanntid

I det nye prosjektet skal de starte med tiltak rettet mot ungdomstrinnet og videregående.

– Vi skal bygge det som på EU-språket heter «Citizenship»,altså medborgerskapsferdighet. Det er som å trene. Du må både ha styrketrening og kondis. Kondis er det viktigste, og handler om at du må tåle å legge fra deg telefonen, og fordype deg i en tekst over tid. Styrketreningen handler jo om at du utvikler kritisk sans og leseferdigheter.

Einarssons ambisjon er at dette skal bli et globalt tiltak.

– Vi vil jobbe lokalt, nasjonalt og globalt, forteller han.

– Vi har laget en femårsplan for dette nå. Vi vil bygge opp lokale sentra i landene som er med i prosjektet, og de skal begynne å jobbe etter modellen fra Lillehammer. Spydspissbyene skal knyttes sammen, utveksle erfaringer og utvikle nye initiativ. Forskerne skal bruke byene som laboratorium. Det blir forskning i sanntid, smiler Einarsson.

Selv om demokratier over hele verden nå vakler, har bokbransjelederen tro på at arbeidet i den nye organisasjonen kan føre frem.

– Tallene fra Lillehammer viser at dette kan snus. Jeg er dypt imponert over samarbeidet de har fått til på Lillehammer.

Blir ikke mye hvile

Kristenn Einarsson har derfor mye å gjøre, selv om han gir seg som leder av WEXFO. Han tror også ytringsfrihetskonferansen på Lillehammer vil klare seg godt uten han i direktørstolen.

– WEXFO er et prosjekt vi startet for fem år siden, men som nå er blitt en livskraftig organisasjon med store planer. Da syns jeg det passer fint at noen andre kan overta, sier han.

Han tror også at det kanskje kan bli litt mindre jobbing når han takkes av i WEXFO.

– Jeg skulle gjerne satt meg ned og lest mer enn jeg gjør. Men jeg liker å stå opp tidlig, og trives godt med dette arbeidet. Så det blir ikke mye hvile. Det er jo meningen at jeg kanskje skal jobbe litt mindre fra neste år av. Men jeg har en egen tendens til å finne noe nytt å begynne med.