DEBATT: Norge har tre ganger så mye boklytting på engelsk som våre naboland. Skal vi ta norsk språk på alvor, må vi sørge for at de norske bøkene er tilgjengelige hos strømmetjenestene når interessen er der.
Det ropes varsko. Engelskboksalget øker. Språket forvitrer. Det ropes på tiltak – som begrensninger for importørene og fastpris på engelske bøker. Må vi gjøre det vanskeligere å kjøpe de engelske bøkene? Eller bør vi kanskje se innover og se om det er noe vi selv kan gjøre annerledes?
Det er ingen tvil om at engelske bøker er en reell utfordring for papirboksalget til de norske forlagene. De er billige, du har sett dem på TikTok og ofte er de tilgjengelige før de norske oversettelsene. Det er et problem – og det bør tas på alvor.
I strømmetjenestene er bildet et helt annet. Her er én faktor avgjørende for hvilket språk folk lytter til: Tilgjengelighet. Er boka kun tilgjengelig på engelsk, er det den det lyttes til. Hvis den først finnes på norsk, velger lytterne som oftest den norske. Problemet oppstår først når den norske boka ikke finnes – eller kommer for sent.
Forskjell i lyttervaner
Under Bokdagen 11. juni presenterte Niclas Sandin, vår CEO i BookBeat, den største forskjellen i lyttevaner mellom Norge og nabolandene. Nemlig at vi har tre ganger så mye lytting på engelsk. I Sverige ligger engelskspråkliglytting på rundt 6 prosent. I Finland rundt 5 prosent. I Norge har vi passert hele 18 prosent.
Så hvorfor foregår 18 prosent av lyttingen i Norge på engelsk?
Fordi vi gjør det vanskelig å være tidlig ute med bøker på norsk – og det straffer seg.
Ta Fourth Wing av Rebecca Yarros. I Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Polen og Nederland er Empyriet-serien tilgjengelig på det lokale språket. I Norge er den ikke det. Resultatet ser vi, svart på hvitt, hvor den engelske versjonen topper listen i Norge, mens den oversatte topper i de andre landene.
Den norske oversettelsen, Fjerde ving, kom som lydbok i slutten av mai. Men på grunn av dagens boklov må den vente over ett år før den kan strømmes. Når den først kommer i 2026, om den nå i det hele tatt kommer i alle strømmetjenestene, har forlaget gått glipp av tusenvis av lyttinger som kunne vært forbeholdt den norske utgaven. Og det norske språket.
Går glipp av norsk språk
Dette handler ikke om smak. Det handler om tid. Når lytterne vil lytte eller lese en bok, vil de ha den nå – ikke om ett eller to år. Likevel insisterer vi på et system der investeringene i oversettelse og innlesning først kan begynne å lønne seg lenge etter at interessen er på topp.
Og hva med bøkene som aldri blir oversatt?
Vi ser allerede at det oversettes færre bøker fra engelsk til norsk. Men enda mer alvorlig: Av de som oversettes, er det færre som utgis som lydbøker. Spør man forlagene, får vi et nøkternt svar. Det koster for mye. Oversettelser og lydbokrettigheter er dyre. Og når inntektene er utsatt i over ett år, blir risikoen for stor – selv for store titler.
Dermed går vi glipp av norsk språk i et av de viktigste formatene for nye lesere og lyttere – og gir i praksis engelskspråklige bøker et varig forsprang.
I rapporten «Det gikk på engelsk og på norsk…» om fastpris på engelske bøker fra NFFO påpeker professorene Helge Rønning og Tore Slaata noe av det samme, men om fagbøker. Her sier de blant annet at de «…er kommet til den erkjennelsen at fastprisen på digitale utgaver av norsk pensumlitteratur bør oppgis. Vi råder bransjen til å gå inn for at bokloven i fremtiden forskjellsbehandler fysiske og digitale formater og gjør det mulig for norske forlag å konkurrere i de samme tilgangsportalene som finnes for utenlandske forleggere til norske studenter og ansatte.»
Hvis norsk faglitteratur trenger fleksibilitet i bokloven for å stå sterkere i konkurransen – trenger ikke allmennboka det samme? Og hvis ikke nå, når er det da på tide å bruke bokloven til å gi det norske språket konkurransekraften som trengs?
Da bokloven ble vedtatt ble det aldri gjort noe analyse som sa at den skulle bidra til å gjøre den norske lydboklyttingen til den mest engelske i hele Europa. Når det likevel er her vi er på vei, så finnes det all verdens grunner til å tilpasse oss og oppdatere spillereglene.
For skal vi ta norsk språk på alvor – også i strømmealderen – må vi gjøre det vi vet virker. Sørge for at de norske bøkene er tilgjengelige når interessen er der. Ikke når den har lagt seg.
