I sin ferske biografi om Martin Luther King, reflekterer Jonathan Eig over hvordan rase og likestilling fortsatt preger USA. Han mener rase har hatt en dominerende plass i presidentvalget og at en seier for Kamala Harris er avgjørende for demokratiet i USA.
– Jeg tror Kamala vinner, men jeg ville ikke satset livet mitt på det. Det kommer til å bli jevnt, men jeg føler det er livsviktig at det er Kamala som blir president. USA, og demokratiet generelt, står på farlig grunn akkurat nå. Hvis ikke Kamala vinner, er vi i trøbbel, sier Jonathan Eig til Bok365.
Den amerikanske journalisten og biografen er i disse dager norgesaktuell med sin biografi om Martin Luther King, King: Et liv. Boken ble tildelt Pulitzer-prisen 2024 og har fått strålende kritikk, i tillegg til nominasjoner til flere prestisjetunge priser i USA. Blant annet trakk tidligere president Barack Obama den frem som en av sine favorittbøker i 2023.
Når amerikanerne går til stemmeurnene den 5. november for å velge sin neste president, mener Eig at spørsmål om rase har fått en dominerende plass i valgkampen – noe han beskriver som en trist utvikling.
– King ga oss et løfte om et samfunn der vi skulle dømme folk etter deres karakter, ikke hudfarge – men mange dømmer fortsatt på bakgrunn av farge. Donald Trump virker helt besatt av denne tanken, og bruker retorikken sin mot Kamala Harris for å antyde at amerikanere er ukomfortable med å ha en farget kvinne som president. Det er trist at vi fortsatt sliter med dette, 60 år etter King. Likevel tror jeg at de fleste amerikanere faktisk ikke bryr seg om presidentens hudfarge.
Verbum forlag utgir boken på norsk, og det er Inger Sverreson Holmes som har brakt den over i norsk språkdrakt. Forlaget skriver at King. Et liv er spesielt relevant når USA nå skal velge en ny president, og at boken kan bidra til å skape forståelse for mange av utfordringene landet står overfor i dag.
– På 1960-tallet kunne det se ut som om amerikanerne var klare til å legge rasismen bak seg og endelig gi likhet til alle. Men hver gang man har gjort fremgang når det gjelder rasespørsmålet, har det kommet tilbakeslag. Det ser vi nå igjen. Etter valget av Obama har rasisme fått ny grobunn, og valget av Trump var på mange måter et svar på valget av Obama. En del hvite rasister følte seg truet av å ha en svart president. Nå ser vi at det som King oppnådde, som stemmerett for alle, blir presset tilbake. Selv undervisning i svart historie er blitt ulovlig i noen stater. Det minner oss om at det fremdeles finnes krefter som motsetter seg likhet og rettferdighet, og at vi må fortsette å kjempe, for selv Kings seire er nå under angrep.
Å menneskeliggjøre ikonet
– I USA har King blitt en trygg og ufarlig figur. Han har fått sin egen nasjonale merkedag, et monument, og flere tusen gater er oppkalt etter ham. Men denne prosessen har gjort at vi glemmer hvor radikal og dypt religiøs han egentlig var. King var en person med sterke følelser, som også opplevde nederlag og depresjon. Han forsøkte faktisk å ta sitt eget liv to ganger. Disse sidene av historien hans blir sjelden nevnt. Jeg ville skrive en ny bok som både menneskeliggjorde ham og ga oss et mer ekte og tilgjengelig bilde av mannen bak ikonet, sier Eig.
– Var det skremmende å påta seg oppgaven?
– Litt, ja. Jeg var redd for at folk kanskje ikke ville ønske å lese om en ufullkommen person – at de ville vegre seg for detaljer som at han røyket, drakk og var utro mot kona. Men jeg stolte på at leserne ville være åpne for nyansene og kompleksiteten i Kings liv.
– Har du opplevd noe negative tilbakemeldinger på det?
– Nesten ingenting. Jeg tror folk liker å kunne knytte seg til ham på en mer personlig måte, sier Eig, og forteller at han ikke syns det var utfordrende å balansere Kings oppnåelser med de mer problematiske sidene av hans liv.
– Jeg ønsket ikke å skrive en bok som bare malte et negativt bilde av ham. Jeg mener oppriktig at King er en av de store heltene i amerikansk historie, og følte at hvis jeg ga et ærlig bilde av hvem King var, ville folk også kunne akseptere hans menneskelige feil og svakheter.
– Har din egen oppfatning av King endret seg i løpet av arbeidet ditt med denne biografien?
– Jeg gikk inn i prosjektet med stor beundring for King – og jeg beundrer ham, om mulig, enda mer nå. Men jeg ble overrasket over hvor sterkt troen hans påvirket ham. Jeg har aldri forstått hvor dypt han var veiledet av sin tro på Gud, og hvordan denne troen, mer enn noe annet, inspirerte ham til å holde ut gjennom motgangen. Jeg visste heller ikke hvor aggressivt amerikanske myndigheter forsøkte å svekke ham, og hvilket enormt press det førte til. Der mange kanskje ville gitt opp, gjorde presset ham bare enda mer målrettet og radikal.
FBI-opptak og intervjuer med Kings nærmeste
Nylig ble en stor mengde FBI-dokumenter om King deklassifisert og gjort offentlig tilgjengelige. Dokumentene inkluderer tusenvis av sider med nytt materiale, blant annet transkripsjoner fra FBIs avlytting av Kings telefonsamtaler og hotellrom.
– Transkripsjonene av disse opptakene sier faktisk mer om amerikanske myndigheter enn om King. De avslører hvor ufattelig aggressive de var i sin forfølgelse av ham. Det handlet ikke bare om FBI – også presidenten, flere kongressmedlemmer og journalister bidro til presset. Myndighetene fryktet at Kings suksess ville true deres maktposisjoner, og de var villige til å gå langt for å bevare status quo.
– I de siste årene før sin død snakket King stadig mer om økonomi og kapitalisme. Han mente at amerikansk kapitalisme burde nærme seg det europeiske, med større innslag av sosialdemokrati, høyere skatter og utvidede velferdsordninger. Dette skremte makthaverne enda mer enn hans politiske kamp, fordi de forsto at Kings visjon ville kreve dyptgripende økonomiske endringer.
Ved siden å ha tilgang til de nye FBI-dokumentene, har Eig i tillegg intervjuet en rekke personer som stod King nær. Også her kom han over overraskende stoff.
– Folk er blitt eldre, de er mer åpne og etter kona Corettas død er de nå mer komfortable med å snakke mer ærlig rundt Kings feil og mangler også.
Eig forteller at han opplevde det presserende å få intervjuet Kings nærmeste mens han ennå hadde muligheten.
– Jeg visste at dette var siste sjanse. Boken min ville trolig bli den siste som inkluderer direkte stemmer fra venner og kolleger som virkelig kjente King. Flere av dem jeg intervjuet, har dessverre gått bort før boken kom ut. Jeg føler meg utrolig heldig som fikk muligheten til å snakke med dem – ikke bare de kjente, som Harry Belafonte og Jesse Jackson, men også mennesker som frisøren hans i Montgomery og en barndomsvenn fra skolen hvis søster var Kings ungdomskjæreste.
Eig brukte seks år på å skrive boken, hvor mye av tiden var viet til omfattende research.
– Jeg kunne ha forsket videre i ti år til, for jeg storkoste meg. Og faktisk oppdager jeg fortsatt nye ting, selv etter at boken er kommet ut. Men samtidig ville jeg få boken ut så raskt som mulig – jeg ønsket ikke å risikere at noen andre kom meg i forkjøpet.
– Så det betyr kanskje en oppfølger om noen år?
– I 2027 vil FBI-opptakene bli offentliggjort, og det blir interessant å se om transkripsjonene er gjengitt nøyaktig. Samtidig tror jeg det kan være vanskelig for mange, å høre King i seng med andre kvinner. FBI har også påstått at King var til stede i rom mens seksuelle overgrep fant sted – noe som kan være sterkt overdrevet. Først når opptakene frigjøres, får vi vite om det er hold i disse påstandene.
– King burde vært på Mount Rushmore
Eig har tidligere skrevet flere biografier, blant annet om Muhammad Ali. Men han forteller at King-biografien oppleves som den viktigste boken hans.
– Det er som å skrive om en president, fordi det er så mange som har studert ham så inngående i så mange år. Det la mer press på meg, samtidig som jeg syns det var interessant å dykke ned i en personlighet med så mange lag.
Og når det kommer til å skrive om en president, har Eig uttalt at han gjerne skulle sett Kings ansikt inkludert på Mount Rushmore, ved siden av Jefferson, Washington, Lincoln og Roosevelt. Eig anser nemlig King som en av USAs landsfedre.
– Vi tenker på landsfedrene som menneskene som skapte nasjonen. De ga et løfte om et amerikansk demokrati, men det var på mange måter et tomt løfte, fordi det det inkluderte ikke alle amerikanere. Jeg mener King forsøkte å bringe sannhet til ordene om at alle menn er født like og har lik rett til «life, liberty and the pursuit of happiness», sier Eig, og siterer den amerikanske grunnloven.
– Jeg mener vi fortsatt arbeider mot å bli et ekte demokrati, og King førte oss nærmere enn vi noen gang har vært. At han klarte dette uten penger og uten å stille til valg, gjør det enda mer imponerende.