LYRISK: Det nærmer seg ett år siden Ole Paus forlot oss. Nå kommer selvbiografien.
Neste uke lanserer Kagge Forlag For en mann – Opptakten til en selvbiografi. Med utfyllende etterord av Asbjørn Bakke. Det blir spennende å spore mottagelsen blant lesere og kritikerkorpset.
Ole Christian Paus (1947-2023) var til tider ugress i vår litterære flora. Som borgerlig anarkist, la han seg gjerne ut med det totalitære og var samfunnsrefser på en underfundig måte. Men han opplevde også å bli folkekjær.
Det var sønnen Marcus som i et intervju med tidsskiftet Minerva satt epitetet «salmedikter» på sin far. På spørsmål fra nyhetsredaktør Alexander Z. Ibsen svarte han:
– Han var slik han fremstod. Han hverken innyndet seg eller tok seg sammen etter forholdene. Han var et åpent sår, og han var en omfavnelse, et åpenhjertig menneske og en fantastisk venn. Jeg tror også han var en nokså uforglemmelig livspartner, og mest sannsynlig et helvete å være gift med. Å elske ham var å dele ham. Men jeg tok ham aldri på fersken i å gjøre en kjærlighetsløs handling. Jeg vil beskrive ham som grunnleggende raus og anstendig, og dette er nok det jeg tenker på ham mest som. Uansett hvor vidt og bredt han levde, så lå det en grunnleggende vilje til anstendighet der hos ham.
Og på spørsmål på hvorfor han traff hjertet til så mange, svarer Marcus:
– Jeg tror poesien hans var en stor del av årsaken. Det er i alle fall derfor mange av sangene hans fortsatt står seg. Selv om visebølgen definitivt var av en konkret tid, har mange av hans sanger vist seg å overleve. Flere av de tidligere store så på ham som arvtager, slik som André Bjerke, Jens Bjørneboe og Alf Prøysen, som alle var hans venner. Han stod i en slags spagat mellom viseverden og en mer litterær tilnærming til tekst, eller kanskje mer salmedikter. Jeg tror faktisk jeg først og fremst ser på ham som dét – en salmedikter. Det ligger en ydmykhet der, som aldri blir jålete litterær. Det å stå i noe annets tjeneste, selv om det kanskje er litt uklart nøyaktig hva dette andre er. Han snakket åpent om sin tro, men den troen var vanskelig å plassere innenfor noen kjente rammer. Han tilhørte ingen menighet og var like hjemløs overalt. Men det ligger nok en grunnleggende hengivelse der i alt han skrev – en form for ydmykhet.
Selv traff jeg Ole Paus etter anbefaling fra min skolekamerat på ungdomsskolen i Bergen, Henning Hagerup, tidlig på 70-tallet. Avstanden mellom Oslo og Bergen var lengre den gangen.
– Du må høre på Ole Paus, Anders, sa Henning. Og det har jeg siden gjort. Tenk hva han betød som stendig antitotalitær ugagnskråke, refseren som aldri sparket nedover, men som også ble samfunnsbygger og kulturelt lim i steinrøysa.
Paus forknippes gjerne med satiriske nid- og revyviser, men jeg er kanskje spesielt glad i innspillingene fra Kristelig Kulturverksted og Erik Hillestad, herunder Salmer på veien hjem (med Kari Bremnes og Mari Boine), Jul i Skippergata, Den velsignede og Det begynner å bli et liv – det begynner å ligne en bønn (1998).
På sistnevnte kan du høre Paus ta sats og svinge seg opp på siden av salmedikteren Hans A. Brorson (1694-1764) – i samklang med Oslo Kammerkor.
«Som en storm» blir med dette denne søndagens lyriske.
Som en storm
Som en storm skal det være, som en storm
Som en storm skal det være, som en storm
Torden og lyn skal følge meg hjem
himmelen er full av lys og folk når jeg når frem
Som en storm skal det være, som en storm
Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet
Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet
De vil hilse meg velkommen alle de jeg har kjent
alle de jeg husker og alle de som jeg har glemt
Jeg vet at jeg er ventet, det er noe jeg vet
Jeg er ikke redd for reisen, jeg er ikke redd
Jeg er ikke redd for reisen, jeg er ikke redd
Jeg har reist hele livet, over land over sjø
Jeg har reist hele livet for å lære meg å dø
Jeg er ikke redd for reisen, jeg er ikke redd
Han vil se meg når jeg kommer, han vil se
Han vil se meg når jeg kommer, han vil se
Det hender at folk her nede spør om jeg er frelst
men sånt noe diskuterer ikke jeg med hvem som helst
Han vil se meg når jeg kommer, han vil se
Jeg er klar for å dra nå, jeg er klar
Jeg er klar for å dra nå, jeg er klar
Hvis noen gråter over meg, så hold opp med det der
Jeg er bare oppe i himmelen, jeg venter dere der
Livet var et spørsmål, døden et svar
Ole Paus
