Tre kvinner står sentralt i Norges kampanje for å bli Frankfurt-æresgjest i 2019.
– Litteraturen og forfatterne er våre sterkeste kort, sier både NORLA-sjef Margit Walsø (bildet over) og kulturminister Thorhild Widvey. Sammen med ambassadør Elisabeth Walaas har de stått sentralt i Norges sjarmoffensiv i Frankfurt denne uka.
Hvert år har verdens største bokmesse et utvalgt land som æresgjest. I år er det Indonesia som innehar rollen, neste år er det Nederland og Flandern. Det første året som er ledig – og som det nå «fightes om» – er 2019.
– Viktig med engasjement
– Det er 2019 som gjelder nå. Vi har ingen alternativ plan for 2020, sier Margit Walsø, direktør i NORLA (Norwegian Literature Abroad).
Når Norge nå tar plass ved spillebordet, er det ei med noen spesielt slu strategi:
– Våre sterkeste kort er rett og slett litteraturen vår og forfatterne våre. Vi har forfattere som blir stadig mer lagt merke til der ute. Engasjement er også viktig – og at den norske bokbransjen står samlet bak en slik søknad, sier Walsø til BOK365.
Imponert minister
– Litteraturen vår og forfatterne våre, sier også Thorhild Widvey når vi stiller henne det samme spørsmålet. Kulturministeren var på dagstur for å oppleve verdens største bokmesse, møte festivalledelsen og snakke med norske forlag og agenter.
– Jeg er imponert over måten vi viser fram norsk litteratur på, sier Widvey. – Særlig hyggelig var det å høre at det jobbes så godt med barne- og ungdomslitteraturen.
VIL FAVNE FLERE KULTURUTTRYKK: Thorhild Widvey.
Andre kulturuttrykk
Kulturministeren tror en æresgjest-opptreden i 2019 kan ha stor betydning:
– Dette kan være en arena hvor vi ikke bare presenterer litteraturen, men også involverer andre kulturuttrykk og andre aspekter ved Norge, sier Widvey, og legger til at hun også var involvert i tunge samarbeidsprosjekter mellom Norge og Tyskland i sin tid som olje- og energiminister.
Erfaringen viser æresgjest-landene får klart størst uttelling i Tyskland:
– Det er først og fremst der man har sett resultater, ja, sier Margit Walsø. – Vi snakker om et av de tre største bokmarkedene i verden, så Tyskland er viktig i seg selv. Men vi vil utnytte at bokmessen er en global arena, for å bygge opp ytterligere effekt i andre land.
Støtte fra Berlin
– Hvis Norge skulle bli æresgjest i 2019: Hva er nøkkelen til suksess?
– Det er å utnytte forberedelsesfasen maksimalt. Få på plass samarbeidsprosjekter med andre kunstinstitusjoner så tidlig som mulig. Gi best mulig informasjon om norsk litteratur til tysk og internasjonal forlagsbransje. Bygge opp tilstedeværelsen vår i Tyskland, sier Walsø, som legger til at hun er svært glad for den positive responsen fra Norges ambassadør til Tyskland, Elisabeth Walaas: – Støtten og engasjementet fra ambassaden i Berlin er viktig for oss.
– En kulturarena
Æresgjest-landet har hele 2300 kvadratmeter å boltre seg på. Walsø mener, i likhet med Widvey, at dette åpner for mange muligheter:
– Dette er en kulturarena, ikke bare en bokmesse. Her kan vi samarbeide på tvers med andre kunstformer.
– Og kanskje ikke bare kunst?
– Nei, norsk mat og norske råvarer kan for eksempel bli et viktig innslag. Gourmet Gallery er jo blitt en del av dagens messearrangement.
Penge-jakten fortsetter
Dermed kan man muligens også hente inn noen sponsormidler. Det kan behøves, for det er slett ikke gratis å være med på moroa. Den eventuelle norske æresland-organisasjonen vil, i tillegg til NORLAs faste stab vokse med ett årsverk årlig frem til 2019. På topp vil «ekstramannskapet» telle fire hoder. I snitt 2,75 årsverk gjennom perioden frem til 2019. 55 millioner kroner er prislappen på hele deltagelsen, hvorav Kulturdepartementet er den største bidragsyteren med sine planlagte 25 millioner.
– Dere mangler noen kroner før finansieringen er på plass. Hvordan går den jakten?
– Jakten fortsetter med uforminsket styrke, forsikrer Margit Walsø.
