Anmeldt

Ikke gode nok noveller, som det står på forsiden, og ikke god nok som roman, som forlaget antyder at den også kan være.

En tradisjonell historiebok med vekt på storpolitikken, ikke følelsene. Selv tredve år etter er 1989 nesten litt for spennende.

Klas Östergren skriver gode setninger. Han har et språk som man sjelden ser i moderne romaner.

Dokumentarportrettet "Jon Fosse. Det som ikkje kan seiast", er både fint og sakralt.

Siri Økland har ei ganske konvensjonell diktsamling i haust.

Svært underhaldande når Agnes Ravatn snur ein øvre middelklasseroman om øvre middelklasseproblem til ein krim for folk som ikkje les krim.

Den tredje romanen av en varslet kvartett med elementene som tema handler om jord. Og hester. Og nesten alt annet som er verdt å skrive om. Dette er bokens styrke – og svakhet.

Bokanmeldelse: Jan Ove Ekeberg: "Keiserens leiesoldat"

Mari Andreassen har satt sin egen høye standard. Løp og kjøp, mener vår anmelder.

"Svar på brev frå Helga" følgjer i hovudsak teksten i romanen, men med enkle grep kan forestillinga løftast enda meir.

I løpet av 600 sider til minne om minnene om kjærlighet, er det litt å trekke for.

Spennende, men gaper over for mye.

Kvifor sluttar terningen på seks auge? Er det mogleg å få ein sjuar å hjelpe seg med?

En samling som redaktørene og forlaget kan sende til både bokhandlene og Frankfurt med god samvittighet.

Linn Strømsborgs fjerde roman er annerledes i sin tilnærming til Den nye barnelitteraturen.

Teaterversjonen av "Tante Ulrikkes vei" står seg godt på enda meir energi og sinne enn i boka.

Trolig et hyggelig familieprosjekt, men det er en forglemmelig bok i Roy Jacobsens bibliografi.

YPPERLEG VAKSENDEBUT: Anders Totland går i opptråkka spor på sin eigen måte.

En rørende far- og sønn-historie er limet i en bok om ål,

Alle i Kristin Hauges roman Ritualer har livene på hold, i påvente av noe eller noen.

Men så skjer en endring, fortellergrepet løsner, leseren får puste, teksten kvikner til og lever.