BARNEBOKPROFILEN: Som kongehusentusiast påtok Kristin Storrusten seg å skrive forhåndsartikkelen om kongens død for Aftenposten Junior. Artikkelen førte til barnebok om kongen og hele kongeriket.
Kristin Storrusten er forfatter, journalist og kommunikasjonsrådgiver med god peilig på kongehuset. Hun har tidligere skrevet bøker om å få barn og for barn, blant annet diktsamlingen Barsel og barneboka Svart lego. I den splitter nye boka Konge! har engasjementet for barn og konger blandet seg og resultert i en praktbok om den norske kongefamilien for unge lesere.
Forfatter: Kristin Storrusten
Aktuell med: Konge! Historien om Harald og kongehuset vårt (Gyldendal)
– Når bestemte du deg for å skrive barnebok om kongen?
– Da kong Harald ble innlagt på sykehus høsten 2020 jobbet jeg i Aftenposten Junior, og alle aviser bør ha liggende klar en artikkel i tilfelle kongen dør. Jeg meldte meg frivillig til å skrive den saken. Da merket jeg at jeg måtte skrive annerledes enn jeg først hadde tenkt, for når man skriver for barn (og voksne, for så vidt), må man ta deres virkelighet på alvor. Jeg måtte prøve å svare på «Hvorfor angår dette meg?» og ikke bare ramse opp biografiske data.
– Da jeg sjekket og fant ut at det ikke finnes noen nyere barnebøker om kongehuset, ble jeg faktisk litt sjokkert. Det finnes jo flere titalls kilo bøker for voksne. Dermed har jeg skrevet en bok med kong Harald som hovedperson, men som handler om historien fra 1905 til i dag, og hvorfor vi har et kongehus og hva som kan skje i fremtiden.
– Hvordan har det vært å jobbe med Konge!?
– Jeg mistenker at alle som jobber med sakprosa oppdager at det som starter som en god idé, blir mye mer altoppslukende og tidkrevende enn man hadde tenkt. Heldigvis har jeg lært utrolig mye underveis. Å skrive for barn føltes nesten som oversettelse, jeg kunne ikke bruke noen av ordene fra kongelitteraturen. Til voksne kan man si «kongen har representative og seremonielle oppgaver» eller «vi har et konstitusjonelt monarki». Det betyr jo ikke at voksne forstår det, men de nikker og later som. Når jeg skal forklare det uten vanskelige ord, må jeg forstå det på et mye dypere nivå selv.
– Du har ikke bare skrevet en bok om kongen og hans familie, du har også blogget om kongen og den samme familien, samt kongehus i hele Europa, hvordan oppsto denne enorme interessen for monarkiet?
– Jeg har vært interessert i kongehuset så lenge jeg kan huske, så jeg er sannelig ikke helt sikker. Men jeg vet at interessen slo ut i full blomst da jeg begynte å lese internasjonale blogger om kongelige, og særlig klær og smykker, rundt 2010. Interesse for et vakkert diadem fører en jo fort ut i dype kaninhull ned i historien og samfunn. Jo mer man kan, desto gøyere blir det! Det vet vel alle som har en hobby.
– Har du et favorittbilde av kongen?
– Jeg tror det må være bildet fra da han lå i hengekøye i Amazonas. Han ser ut som han har det skikkelig bra.
– Hvilken barne- eller ungdomsbok fortjener mer oppmerksomhet?
– Haha, det er jo alle! Barne- og ungdomsbøker er tøysete gjemt bort i den offentlige debatten. Ære være biblioteker, særlig skolebiblioteker, for i det hele tatt å drive med formidling. Så jeg kan løfte frem hva som helst, men akkurat nå vil jeg gjerne trekke frem den franske tegneserien Bukkekrigerne, som åtteåringen min slukte. Og Ti kniver i hjertet av Nora Dåsnes har fått mye oppmerksomhet, men den bør likevel få mer.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Skolebiblioteket og mamma sørget for at jeg fikk mange inntrykk som barn. Så det er forferdelig vanskelig å trekke frem én, men la meg si bøkene om Sofie og Kathrine. Grete Haagenrud skrev om oppvekst i Finnmark under krigen, og som 7-8-åring må jeg ha hørt kassettene så mange ganger at jeg nærmest kan trykke «play» inni hodet. Og da jeg ble litt eldre, ble Annik Saxegaards Ina-bøker avgjørende.
– Men hm, nå nevnte jeg ikke Klaus Hagerup, Lise og Lotte eller omvendt, Anne fra Bjørkely, Fint at ikke alle er like, Roald Dahl, Den hemmelige hagen, Jostein Gaarder eller … Jeg ville vært et annet menneske uten disse bøkene.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Anne fra Bjørkely. Fordi hun er en av verdenslitteraturens beste mennesker, og jeg tror vi ville hatt det fortreffelig sammen. Selv om jeg med årene blir mer og mer Marilla.
– Og hvem ville du helst ha vært?
– Marte i Mormor og de åtte ungene av Anne-Cath Vestly. Jeg tror det er en fin familie å være i, og jeg tenker særlig på da hun får mandelen i grøten og kommer ridende inn på tunet på en hvit hest, og Ovnsrøret bjeffer og ingen kjenner henne igjen fordi hun ser ut som en prinsesse.
– Ville du våknet midt på vinter’n i Mummidalen, eller hoppet over helvetesgapet med Ronja Røverdatter?
– Mummidalen! Jeg ville mye heller truffet små kryp, hemuler og mumriker enn villvetter og en sinna Mattis.
