Debutboka er blitt en kritikerrost tv-serie og den nye boka beskrives som en «smart og guffen hevn-thriller»
Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Dette tilskuddet til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian.
Denne uka har vi spurt Kjersti Halvorsen som nylig kom ut med sin andre roman Det er jeg som kan hjelpe deg
Boka jeg leser nå?
– Jeg leser alltid flere samtidig, og liker å veksle mellom ulike sjangre. Akkurat nå leser jeg Skolevegringsmysteriet av Ole Jacob Madsen og Gaute Brochmann. Jeg leser også Dinas bok av Herbjørg Wassmo for første gang. På nattbordet ligger dessuten Stiløvingar av Raymond Queneau (oversatt av Ragnar Hovland), den er tøysete og leken, og gir meg lyst til å skrive selv.
Boka som forandret livet mitt?
– Tankene går til en av de første bøkene jeg virkelig slukte, og som viste kraften i en skikkelig spennende fortelling. Nemlig Tause skrik av Arne Svingen. Den var så besettende at jeg for første gang gikk i dekning for å lese uforstyrret.
Boka jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet?
– Kjøttets tid av Lina Wolff. En saftig bok med en medrivende og overraskende historie som inneholder blant annet en nonne, et gameshow, organhøsting, slaktervirksomhet med mer. Og et etterslep av refleksjon omkring tilgivelse, å gjøre bot, hevn, rett og galt og så videre.
Boka som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest?
– Jeg tror kanskje jeg må si Ikke forlat meg av Stig Sæterbakken. Som ung leser åpnet den døren til en ny og dypere måte å forholde seg til tekst og litteratur på. Den påvirket skrivestilen min i lang tid etterpå.
Boka jeg synes er mest undervurdert?
– Det er vanskelig å trekke fram én, men når jeg ser på bokhylla mi med et blikk for noe som fortjener flere lesere, finner jeg Omsorg av Kristin Buvik Sivertsen. Boka utforsker temaer som institusjonalisert omsorg, medmenneskelighet og helsehjelp gjennom etterforskningen av en forbrytelse på en omsorgsbolig. Dette er temaer jeg selv interesserer meg for i eget forfatterskap, og syns forfatteren utforsker dem på mesterlig vis i den boka.
Den siste boka som fikk meg til å gråte?
– For noen uker siden gikk jeg på biblioteket og fikk kick på tegneserier og grafiske romaner, og en av bøkene jeg tok med var Ungdomskolen av Anders N. Kvammen. En utrolig fin og trist fortelling om en periode i livet som kan føles ubehagelig å se tilbake på. Veldig gjenkjennelig, frustrerende og sårt.
Den siste boka som fikk meg til å le?
– Snort stories av Matias Faldbakken. Den er en tynn liten bok med korte, idérike fortellinger som rommer mye kreativitet og påfunn, og har et litt uforpliktende forhold til virkeligheten. Den boka hender det jeg tar fram hvis jeg føler meg låst i egen skriving, og trenger en påminnelse om at jeg kan faktisk skrive akkurat hva jeg vil.
Boka jeg skammer meg over å ikke ha lest?
– Her er det mye å velge i! Jeg har faktisk ikke lest 1984 av George Orwell, og nå føles det liksom litt sent. Jeg leser ikke nok klassikere! Men det er ikke noe poeng i å skamme seg. Det kan hende skam kan få æren for å ha forårsaket en del bra skriving, men antagelig lite lesning, nysgjerrighet og utforskning. Bedre å finne noe man virkelig har lyst til å lese, og som treffer en, og så heller bare la det stå til og nikke gjenkjennende når folk sier «skikkelig 1984» eller «Kafka-esque».
Boka om mitt liv – tittel?
«Kjersti Halvorsen – kvinnen og kvalene»
