LYRISK: Hans Børli (1918-1989) fortsetter å toppe lyrikklistene mer enn tretti år etter sin bortgang.
Børli skal etter sigende ikke vært så glad i epitetet «Skogens dikter».
Diktene hans rommer så mye mer enn skog og villmark, men han bærer preg av en panteistisk forståelse av guddom. Han beskriver kjærlighet til selve skaperverket, naturen.
I dag feirer vi Sankthans, eller Jonsok – om man vil. Da passer det å hente fram et dikt av Hans Børli.
Gudstjeneste
Hver klarværs jonsokkveld
går jeg ut på fláberget
utafor huset her
og holder ei lita gudstjeneste
ordløst for meg sjøl.
Står barhodet
med ansiktet vendt
mot vest
der storskogen blåner
i høgd bakom høgd
innover mot heimtraktene mine
på Fjellskogen.
Ligger et lite tjenn
et sted der inne i ensligheta:
Lomtjennet,
stille, blankt som et auge.
Seven vekser i tett gard
inni vikene.
Og slik i kveldskjøligheta
faller doggdråper fra stråene
og lager ringer i det blikkstille vatnet.
Jeg står og ser bakover i tida
og kjenner doggdråpene
som en sval berøring i hjertet.
Hans Børli
