Etter 40 år og et langt forfatterliv i utlendighet i Hamburg, vendte Ingvar Ambjørnsen hjem til Norge til slutt. Lørdag 19. juli døde han, 69 år gammel.
Det var i leiligheten i Hamburg, som han delte med den tyske oversetteren Gabriele Haefs – ektefelle og selve årsaken til landsforflytningen – at publikumssuksessene om Elling og Pelle og Proffen først så dagens lys.
Det samme gjelder en rekke andre frittstående romaner som forfatteren sto bak. Ambjørnsen, som vokste opp i Larvik, har bodd mesteparten av sitt voksne liv i Tyskland, men gjorde i starten av 2025 alvor av planene om å flytte hjem til Norge.
– Jeg synes det er kult å vende tilbake, sa han til VG da.
Sykehjem
En leilighet i fødebyen Tønsberg hadde stått klar siden 2015.
Det bar imidlertid rett inn på sykehjem for opptrening; forfatteren som hadde vært så glad i å røyke at han var med på å starte organisasjonen Røykeringen i protest mot røykeloven i 1988, slet med alvorlig kols, satt i rullestol og måtte ha oksygentilførsel.
– Det er bedre å være syk på sitt eget språk. Jeg synes det er en lettelse å kunne bruke sitt eget språk, medga Ambjørnsen til VG. Han fikk diagnosen kols i 2009.
– Skal vi vende tilbake?
Da hans såkalte Eppendorf-notater utkom som lydbok under tittelen «Notater i utlendighet» i 2019, røpet forfatteren at han jevnlig hadde snakket med andre nordmenn i eksil over noen glass ved stambordet om blant annet hva de skulle gjøre når de ble gamle.
– Hva faen gjør vi da? Skal vi vende tilbake til Norge, blir vi her, skal vi dø her?
Men allerede da orket ikke Ambjørnsen selv lese inn nesten-biografien, der fortelleren bar hans navn, men kona Gabrielle Haefs ikke fantes, derimot to fiktive samtalepartnere. I stedet lånte Kristopher Schau – en ihuga fan – ham sin stemme.
En ny biografi, kalt «Ønsk meg heller en god tur – samtaler med Ingvar Ambjørnsen» utkom i 2023 og var skrevet av Alf van der Hagen.
Utsiden av samfunnet
Ingvar Ambjørnsen ble folkelesning – takket være måten han skrev fram karakterer på utsiden av samfunnet, eller som balanserte helt på kanten av det.
De kunne være preget av angst og psykisk uro, rus og utenforskap, men også varme og humor, vennskap og solidaritet, het det i Alf van der Hagens foredrag om Ambjørnsen – som han turnerte med til bibliotek over hele landet i forbindelse med Elling-comebacket på Riksteatret.
Hans første, selvpubliserte utgivelse var «Pepsikyss» (1976) med dikt og tegninger, utgitt i 500 eksemplarer, som han solgte på gaten for tre kroner og dumpet restopplaget i en konteiner, ifølge Morgenbladet.
Debut
Debutromanen «23-salen» kom i 1981 og siden var han svært produktiv, noe han forklarte slik overfor NTB i 1990:
– I ti år var jeg gal etter å få debutere. Siden det løsnet, har jeg skrevet i pur glede.
Flere romaner fulgte – som «Den siste revejakta» (1983) og den angivelig «svært selvbiografiske, iallfall når det gjaldt hovedpersonen» boken «Hvite niggere» (1986), som han vant Cappelens romankonkurranse og 100.000 kroner for.
Pelle og Proffen meldte seg i 1987. Han kalte dem sin «Hardy-guttene, «full av spenning, men med et klart samfunnssyn mot rasismen», som han uttalte. Dem ble det ti utgivelser om, der tre ble til kinofilmer.
Tre kinofilmer ble det også av Ambjørnsens folkekjære klassiker «Elling» – der første bok, «Utsikt til paradiset», utkom i 1993. Der rakk han sju titler, den siste i 2020. Første film, «Elling», ble Oscar-nominert i 2002. Det ble også teater av engstelige Elling, sagt å være det mest spilte moderne norske stykket i verden.
Blant det siste i Ambjørnsens forfatterskap ble «Ingen kan hjelpe meg» og «Yoko Ono er en sjarlatan», begge utgitt i 2020 og sentrert rundt Elling, og spenningsromanen «Reiser i det skjulte», som han skrev i føljetongform under koronaen fra 2020.
Språkpriser
Forfatteren vant priser for språket sitt i ymse språkleire, men var klar på én ting: At ingen skulle få endre språket i «Pelle og Proffen»-bøkene eller gjøre noe med tittelen på «Hvite niggere» etter hans død. Det henvendte Ambjørnsen seg i 2023 om til sitt forlag, meldte VG i kjølvannet av meldinger om at kjente boktitler i utlandet ble endret.
Ingvar Ambjørnsen vant Brageprisens hederspris i 2023, og i begrunnelsen het det at han står for «et vidløftig forfatterskap som har utfordret lesere i alle aldre med tankevekkende og underholdende litteratur».
– Gjennom sin virkelighetsnære prosa har forfatteren gitt oss en rekke fascinerende litterære portretter av mennesker rundt oss, som sjelden får muligheten til å komme til orde, het det videre.
