Gørvells metode(r)

«Litteratur-Norges siste bokpusher», «Bøkenes herre», og «Norsk bokverdens gudfar». Knut Gørvell, nå salgs- og markedsdirektør i Cappelen Damm, har blitt kalt mangt og meget i sentrale norske medier de siste tiårene. Få som var til stede under vårens litteraturfestival på Lillehammer kunne unngå å registrere at en brutalt sidebelyst Gørvell skuet mot dem fra forsiden av Morgenbladet, samtidig som han breiet seg over hele ni sider inne i avisen under tittelen «Den (nesten) tapte kunsten å selge jævlig mange bøker».

Man kan spørre seg om mannen ikke har fått mer enn nok oppmerksomhet nå. Svaret på det er selvsagt et rungende ja, men likevel: Ingen har stått så sentralt i nyere faser av norsk «bokpushing» som nettopp Knut Gørvell – som redaktør og etter hvert direktør i Bokklubben på 90- og 00-tallet, og i de senere år som kommersiell utvikler og etter hvert salgsmarkedsdirektør i Norges største forlag.

Bokklubbenes store gullalder

Gørvell fikk altså med seg bokklubbenes store gullalder, hvor forfattere som Herbjørg Wassmo, Jostein Gaarder, Anne Holt, Ingvar Ambjørnsen og Lars Saabye Christensen solgte i ubegripelige volumer. I 2001 satt Lars Saabye Christensens Halvbroren salgsrekord i Bokklubben Nye Bøker med 84 000 eksemplarer. Det var bokbad på Rockefeller og bokcruise på Hurtigruta og i Middelhavet.

– Jeg jobbet jo i Bokklubbene og med Bokklubben Nye Bøker i 16 år. Fra Bokklubben Nye Bøker ble startet i 1976 ble klubben raskt lokomotivet for norsk skjønnlitteratur.

Gjennomsnittlig salg på Månedens bok, altså hovedboken, fra begynnelsen av 80-tallet til 2005 var på over 37 000. Det var et stort antall norske forfattere som var ganske faste i bokklubben, og de hadde dermed en sikker inntekt gjennom mange år. I denne tiden klarte også Bokklubben Nye Bøker å få fram mange nye forfattere. De som hadde hovedbøker der, solgte som regel godt også i bokhandel, forteller Gørvell, og legger til:

– Det er langt vanskeligere og et mer kommersielt marked nå. Heldigvis lykkes forlagene av og til fortsatt med å få fram nye forfattere, som for eksempel Lars Mytting, Maja Lunde og Ingeborg Arvola.

Boken viktigst

Ja, det er atskillig brattere nå. De fleste av oss får ikke lenger bokklubbøker dumpende ned i postkassa. Verden og livet har blitt en mer mangfoldig og komplisert affære, med mange tidstyver. Den digitale revolusjonen og de sosiale mediene har skylt inn over oss, og papirboksalget er dalende. Så, da er det jo betimelig å spørre den gamle bokpusheren om hva som kan være mottrekkene i vår tid:

– Først og fremst må vi lykkes med å bryte gjennom muren av sosiale medier og strømmetjenester. Fortsatt gjelder det å få noen veldig gode anmeldelser som vi kan spinne på i alle kanaler. Som alltid er det kvaliteten på boken som er avgjørende og dens evne til å kommunisere med mange. En begavet forfatter som Ingeborg Arvola har skrevet mange flotte bøker, men først i fjor da hun ga ut Kniven i ilden nådde hun ut til de store lesermassene. Den hadde et episk innhold med en heltinne som folk elsket. Når den da fikk strålende kritikker, klarte vi heldigvis å få ut budskapet om at alle måtte lese den. Da bruker vi store multimediakampanjer fra papirannonser og boards til digitale annonser og kampanjer i sosiale medier, sier Gørvell.

Selv om Bokklubbenes storhetstid er ugjenkallelig forbi, har Gørvell stått midt oppe i noen av de senere års «snakkiser» – av ulike årsaker – på salgssiden. Dette er fenomener som gjerne er skapt på forskjellige vis: Gjennom ukuelig pågangsmot (hvilket flere av oss bør kunne være i stand til å mobilisere), en dose flaks og tilfeldigheter (som rammer noen av oss fra tid til annen) eller gjennom nærmest ubegrensede økonomiske midler (hvilket de færreste av oss er i besittelse av). Og så øker selvsagt sjansene for suksess betraktelig med bokens kvalitet – eller at det er riktig bok innenfor sin sjanger. Vi har lagt fire nyere Cappelen Damm-suksesser under lupen:

Case 1: Lucinda Riley – å skape en bestselger

Ingen Cappelen Damm-suksesser har vært knyttet tettere til Knut Gørvells navn enn Lucinda Rileys eventyrlige salgstall. Den nordirsk-fødte forfatteren ble på mange vis hans «gjennombrudd» i Akersgata:

– Vi har nå solgt over to millioner Lucinda Rileybøker i Norge. Det har vært et fantastisk eventyr, og også masse god jobb av hele teamet vårt. Ett av mine første prosjekter i Cappelen Damm da jeg begynte her i 2011 var å gjøre Lucinda Rileys Orkideens hemmelighet til en bestselger. Jeg dro over til London og inviterte henne til å komme på sitt aller første utenlandsbesøk som forfatter til Norge i mai det året. Vi sendte ut den engelske utgaven av boken utpå vinteren til alle landets bokhandlere, trykket over 20 000 magasiner om boken og forfatteren, og hasteoversatte romanen hennes, forteller Gørvell, og legger til:

– NRKs Bokprogrammet skulle den våren lage et program om underholdningsromaner og hvordan man skapte en bestselger. Så da jeg skulle hente Lucinda Riley på Gardermoen, var Bokprogrammet og Siss Vik med i bilen. De filmet også da jeg rødmende sto og tok imot Lucinda Riley med en orkidé i hånden. Siss Vik spurte hvor mye vi drømte om å selge, og jeg svarte 20 000. Resten er historie. Siden har vi solgt over 120 000 av Orkideens hemmelighet og altså to millioner totalt.

Gørvell understreker at dette slett ikke har kommet gratis:

– Vi har gjort usedvanlig mye for å skape suksessen. Hvert år dro jeg på en lanseringsturné med Lucinda i Norge. Første gang vi var i Bergen, kom det én på signering, mens vi fire år senere fylte Grieghallens lobby med over 500 publikummere da vi lanserte Stormens søster – som jo foregår i Bergen. Hvert år laget vi en egen utgave til alle landets bokhandlere, og vi hadde store boardskampanjer og multimediakampanjer i samarbeid med bokhandelkjedene.

Case 2: Calender Girl – millioninvestering i en «vedtatt suksess»

En av bransjesnakkisene den gang da, var Cappelen Damms svært tunge satsing på Calender Girl. I tillegg til et eventyrlig markedsbudsjett, gikk Gørvell «all in» og forkynte at han både var berørt og endog gråt under lesingen av bøkene.

– Jeg sa i Morgenbladetintervjuet at skal du selge sjelen din, så bør du få godt betalt. Vi fikk nok ikke det i dette tilfelle, for vi betalte mye for rettighetene for Calender Girl, og vi brukte mye på markedsføring. Den solgte godt, og vi gikk nok med overskudd, men det gjorde ikke godt for merkevaren vår. Så i ettertid ser vi at vi ikke burde satset på dette.

Case 3: Abid Rajas Min skyld – Historien som berørte

– Abid Rajas Min skyld ble en av tidenes mest solgte sakprosa-bøker, og to år på rad var den Norges mest solgte sakprosabok. Totalopplaget er på godt over 150 000, så dette ble virkelig et eventyr. Her handler det om mannen og boken. Mange hadde som meg et inntrykk av at Abid Raja var en dominerende, brautende og poserende mann, men så når du fikk lest boken fikk du lyst til at han burde bli statsminister. Igjen var det selvsagt boken som var avgjørende. Den inneholder en unik historie om en tragisk barndom, nærmest som en Dickens-roman, en rørende og vanskelig Romeo og Julie-kjærlighetshistorie, og ikke minst en historie om en mann som utviklet seg og vant over sine egne begrensinger og innlærte fordommer, sier Gørvell. Han legger til:

– Ingen har vel som Abid Raja vært en så stor inspirator for leserne og bokhandlerne. Jeg har vært på flere turneer med ham, og han har en helt egen evne til å nå ut til folk. Vi opplevde mange unike møter med leserne. For eksempel hadde vi en helt uforglemmelig ettermiddag i en stue i en gammel prestegård i indre Sogn der det satt 60 mennesker tett i tett i stuen og lyttet intenst i en time – og de lo og gråt med Abid. Han besøkte også svært mange bokhandlere og tok naturligvis selfier med dem, og vi laget en egen bokhandlerutgave med all den fantastiske responsen fra anmelderne, leserne, samt ordføreren og biskopen i Oslo.

Case 4: Valerié Perrin – Dagbladetsekseren og den uventede franske suksessen

– Jeg har et elsk- og hat forhold til Dagbladets Cathrine Krøger. Jeg blir ofte provosert av hennes glede over å slakte, og samtidig syns jeg ingen kan formidle sin begeistring over bøker som henne.

Valerié Perrins Å vanne blomster om kvelden fikk en fin femmer og mange superlativer av Guri Hjeltnes i VG, men da Cathrine Krøgers anmeldelse kom med tidenes tittel og ingress, luktet vi gull: «Kunne gitt terningkast sju. Tårene strømmet under lesningen av verdens vakreste bok.» Den har vi spilt på i alle kanaler siden, og dermed ble en bok av en totalt ukjent forfatter årets mestselgende bok i fjor.

– Hvor viktig er gode anmeldelser?

– Bokkjøp er i mange tilfeller styrt av anbefalinger, særlig fra venninner. Men for å sette i gang denne bok-praten, er anmeldelsene fortsatt ekstremt viktige. Derfor er vi veldig bekymret over at det stadig blir færre medier som anmelder, og at de som gjør det ofte anmelder færre bøker enn før.

Krevende med debutant-jobb

Gørvell understreker at jobben han og kretsen rundt ham i Cappelen Damm gjør, handler om langt mer enn de nevnte eksemplene:

– Vi får ofte kritikk for at vi skaper store suksesser av kommersielle titler, men vi har hvert år minst like stor suksess med de beste norske romanene. I fjor ble eksempelvis Roy Jacobsens De uverdige og Ingeborg Arvolas Kniven i ilden to av årets mestselgende bøker. En suksess vi var veldig glade for var for Tore Renbergs Tollak til Ingeborg, som kom ut i det første corona-året 2020. Det er en strålende roman om en gammel grinebiter – skrevet på nynorsk. Mange tenkte at den ville være smal, men vi var så begeistret fra første lesning at vi satte på fullt trøkk. Hjulpet av strålende anmeldelser, jobbet vi hardt for at den skulle få Bokhandlerprisen. Den fikk jo det, og opplaget ble på over 30 000.

– Hvordan løfter du en debutant i dag? Og hvilke forventninger har dere til hva forfatterne selv skal bidra med?

– Cappelen Damm er det forlaget med flest skjønnlitterære debutanter hvert år. Det er selvsagt vanskelig å få dem til å slå gjennom. Vi lager et eget debutantmagasin på papir og digitalt, med presentasjon av, og intervjuer med, debutantene. Dette distribueres til alle landets bokhandlere. I tillegg har vi debutantkvelder for publikum, der noen av våre mest erfarne og kjente forfattere presenterer hver sin debutant. I disse sosiale medie-tider er det viktig at forfatterne også kan promotere seg selv og gjerne deler i sosiale medier, men ser er det jo mange som har liten erfaring og få følgere.

Joda – det er håp …

Knut Gørvell lar seg slett ikke knekke av synkende volumer på papir-bestselgerne, digitalrystelser og de mange tidstyvene der ute:

– Det er fortsatt meget gode volumer på bestselgere på papir, så jeg syns ikke vi skal se så mørkt på det. I tillegg har jo strømmetjenestene og særlig Storytel tilført bokmarkedet masse. Den unike norske modellen, der bøkene ikke kan være tilgjengelig på strømming før etter fastprisperioden er utløpt, har ført til en kraftig tilvekst for backlist-bruken av en bok. Det er virkelig et eventyr at så mange lytter til så mange «gamle» bøker. Det betyr at flere grupper leser eller lytter til bøker, og at man kan nyte bøker i helt nye situasjoner.