Ungdom dropper norsk til fordel for engelsk litteratur. – Men det er ikke noe kvalitetssikring på mange av de engelskspråklige bøkene, påpeker spesialbibliotekar og forfatter, Lars Petter Sveen.
– Nesten alle jentene i klassen min har lest It ends with us av Colleen Hoover, mest sannsynlig fordi den trender på TikTok, skriver en jente i en undersøkelse utført av Norli for å kartlegge handlevanene til målgruppen i alderen 16 til 21 år.
Et stort antall ungdom kaster seg over engelsk litteratur, og bokhandlerne melder at ungdommen strømmer til bokhandlerne og koser seg med å velge ut sine neste, engelske leseopplevelser.
– Dette er en gavepakke til bokbransjen, mener Norlis markedssjef, Caroline Heitmann.
Markant økning
I den tidligere nevnte undersøkelsen utført av Norli, oppgir hele 75 prosent av unge lesere at de har lest mest eller kun engelsk. Selv om denne ungdommen nok leser noe mer enn landsgjennomsnittet, all den tid de er innmeldt i Norlis kundeklubb, sier undersøkelsen likevel mye om målgruppens lesevaner. En annen undersøkelse, Ipsos barne- og ungdomsundersøkelse fra 2023, viser også at flest ungdommer leser engelsk litteratur.
Forlagssjef for Gyldendal barn og ungdom, Pål Stokka, sier forlaget kjenner på utviklingen.
– Young Adult-segmentet var nok sjangeren som ble påvirket først hos oss. Her ha vi gått fra mellom fire til seks utgivelser i året, til null. Dette er mye grunnet leserflukten til engelsk.
Til tross for nedgangen Gyldendal viser til, ser det ikke ut til at forlaget stiller seg negativ til utviklingen.
i Gyldendal.
– Med litt hell gjør det unge til kloke mennesker, som en dag vil innse hvor stor skrivekunst som finnes også i norsk språkdrakt, sier Stokka.
– Må få ros
– Det er utrolig hyggelig at unge mennesker strømmer til bokhandelen for å kjøpe og lese bøker, sier Anne Schiøtz, leder i Bokhandlerforeningen.
Flere BOK365 Magasinet har snakket med hevder at engelskbølgen blant unge kun er bevis på at bokbransjen er i utvidelse og at engelskfenomenet hjelper til med å skape nye lesere. Flere bransjeaktører sier de har trua på at norsk ungdom blir en god lesegenerasjon – blant andre spesialbibliotekar i Bærum bibliotek, og forfatter, Lars Petter Sveen.
– Om de leser engelsk, må de få ros for det. Vi må få de unge til å lese. Om de leser, så vil de lese norsk også. Jeg tipper de blir bedre i muntlig engelsk, og tryggere i lesing av engelsk. Og kanskje ser de at lesing er en unik mulighet til å utvide verden.
Administrerende direktør i Ark, Stein Ove Gudmundsrud, mener at bokbransjen skal være en motvekt til ungdomstrenden og løfte frem det norske språket.
– Sjansen for at de unge som leser engelske bøker i dag leser norske bøker senere i livet, tror jeg er større enn at de som ikke leser i det hele tatt i dag kommer til å lese mye. Det kan også tenkes at de vil lese bøker i større grad på originalspråket, og mindre oversatt, sier Gudmundsrud.
Der trusselen virkelig ligger
– Biblioteksentralen har de siste årene hatt en økning i salg av engelske barne- og ungdomsbøker til folke- og skolebibliotek. Vi har foreløpig ikke sett tendenser til at dette går på bekostning av salget på norske barne- og ungdomsbøker, sier Kristin Lande, kommunikasjonssjef i Biblioteksentralen.
Hun påpeker at noe av grunnen til at unge lesere nok velger engelsk litteratur, er fordi det rett go slett ikke finnes så mange norske ungdomsbøker å velge mellom, spesielt i de mest populære sjangerene, som fantasy, som har et bredere utvalg på engelsk.
Lars Petter Sveen mener den norske ungdomslitteraturen i dag utgjør et altfor smalt marked. Og ser vi på forlagenes utgivelser, får Sveen rett: Hittil i 2023 er det kun utgitt 22 ungdomsbøker.
– Dette kan være et spark bak til forlagene om å satse mer på bøker til ungdom og unge voksne. Det siste året har vist et markant fall i utgivelser for ungdom, og så er det fremdeles et stort problem at sakprosa for ungdom og unge voksne ikke finnes på norsk. Som bibliotekar bruker jeg heller å anbefale voksenbøker her, da får de i det minste kvalitet, ser Sveen.
Dessuten peker Sveen på at det er mangel på kvalitetssikring i de engelskspråklige litteraturen.
– En stor utfordring nå er at det ikke er noen som helst kvalitetssikring på mange av de engelskspråklige bøkene som ungdom og unge voksne spør etter. Mitt inntrykk er at unge tar imot tips via apper og via nettet, og det er vanskelig å se om tipsene er kommersielt styrte eller politiske.
Sveen savner derfor en litterær vurdering av verkene ungdommene leser. Han mener at det nesten kun er voksenbøker som anmeldes av de store mediene, slik at kompetansen for barnelitteratur for barn og unge ofte begrenses til bibliotekene.
– Det betyr at det nesten er umulig for foreldre elle ungdom å manøvre seg i den litterære jungelen, sier Sveen.
Hva med nynorsken?
– Norge er et svært lite språkområde og har dermed et meget begrenset marked for bøker på norsk. Skal vi dyrke frem flere nye norske, dyktige forfattere, må vi også kjøpe og lese bøkene deres, sier Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.
Hun mener at en av bokbransjens største utfordringer, er å få flere til å lese. Selv om det er ønskelig, og viktig, å få unge over på norsk litteratur, påpeker Schiøtz at det ikke må gå på bekostning av leselysten.
– Alle henter impulser og kunnskap utenfra, og det vil dagens ungdom også ha glede av. Samtidig er det avgjørende at vi alle leser og skriver godt norsk, selv om språket også hele tiden er i utvikling. Det er viktig for vår evne til å uttrykke oss og for vår identitet. Og ikke minst fordi det finnes mange gode bøker på norsk som ungdom går glipp av hvis de kun leser engelsk.
Hos bokhandlere som Ark og Norli gjennomfører de flere tiltak for å vise ungdommen over på norsk litteratur, blant annet lesekonkurranser og aktivitet på sosiale medier gjennom emneknagger som #lesboka. Med emneknaggen har Ark fått over én million visninger på anbefalinger av norske ungdomsbøker.
Nå lurer bokhandlerne derimot på om et nytt språk kan være i ferd å trende hos ungdommen; nynorsk.
Etter at Jon Fosse vant Nobelprisen i litteratur i oktober, har salget av hans nynorske bøker skutt i været.
– Jeg tror mange skoler kommer til å kjøpe inn klassesett, og at det blir høyere prioritert i skolen. Vi har hatt noen henvendelser om dette allerede. Fosse er en som alle kjenner, men mange ikke har lest. Nå blir han allemannseie, sier Heitmann, markedssjefen i Norli.
– Samlaget nådde et bredt publikum for noen år tilbake med den nynorske oversettelsen av Elena Ferrantes suksessromaner. Det er all grunn til å tro at nynorsken nå vil skinne ytterligere, sier Lande til Biblioteksentralen.
– Hvor er gleden av nynorsk og over romaner i skolen blitt av? Jeg venter fremdeles på at politikerne tar større grep i dette, og at forlagene utfordres på hvordan de skal følge opp den smale litteraturen, sier Lars Petter Sveen, spesialbibliotekar – og han er ikke alene om å kreve ytterligere politiske tiltak for å støtte den norske ungdomslitteraturen:
– Problemet er ikke at det leses på engelsk, men t fremtidens lesere ikke kommer til å eksistere uten omfattende tiltak. De skolebibliotekene som fikk tilgang til kulturfondbøker meldte nesten alle om økt utlån og økt leselyst. Og de lånte ut norskspråklige bøker, sier forlagssjefen i Gyldendal, Pål Stokka.
