– Litteraturkritikk må ikke ta form av ondskap eller personangrep, trass i den nåværende presidentens anstrengelser for å gjøre den type hat akseptabelt i den offentlige samtalen, sier Jeanine Cummins. Hun står bak årets mest omtalte og omdiskuterte roman i USA. Nå lanseres den på norsk.
– Alt endret seg uka før presidentvalget i 2016, da faren min døde plutselig. Hans bortgang var et forferdelig sjokk for meg, i en tid da det føltes som om godheten var beleiret og all anstendighet hadde fordampet fra verden. Sorgen påvirket alt i livet mitt, og særlig hva jeg følte for denne romanen. All frykt og motstand falt bort, jeg ga blaffen i hva folk ville si eller tenke om boka, og jeg dykket bare inn i historien. Jeg hadde allerede drevet research i tre og et halvt år, så jeg slo vekk alle mine egne bekymringer og skrev jeg skrev uten å planlegge eller tenke. Det var da Lydia dukket opp i Acapulco, forteller American Dirt-forfatter Jeanine Cummins til BOK365.
– Jeg liker best å ta tak i historier som folk kanskje kan ha overfladisk kjennskap til og snu dem på hodet – å undersøke dem fra en vinkel som er annerledes enn «den gjengse» fortellingen. I dette tilfellet følte jeg at vi allerede hadde en million historier om voldelige menn i narkotikahandel over hele Nord-Amerika – bare slå på Netflix! Hva vi ikke ser ofte nok er historier om folket, om kvinner og barn som befinner seg bak all denne volden. Migrasjon er en av vår tids globale utfordringer, og jeg ønsket å dukke ned i dette for å bidra til noe mer enn de overfladiske diskusjonene vi gjerne har rundt dette temaet.
Opphetet auksjon
En kvinne og hennes åtte år gamle sønn på flukt gjennom 200 mil, i buss og tog, til fots gjennom ørkenen, på jakt etter trygghet, barmhjertighet og et bedre liv. Hjemme i Acapulco ligger resten av familien døde, massakrert av et narkokartell.
Det er utvilsomt et aktuelt romantema for vår tid. Forlagene kastet seg på i en opphetet auksjon, hvor Flatiron, en del av Macmillan-gruppen, sikret seg rettighetene til American Dirt for et syvsifret dollarbeløp allerede i 2018. Oprah Winfrey valgte boken som hovedbok i sin klubb med attesten: «Alt ved denne boken er enestående. Den er spennende, språket er vakkert, og historien åpnet virkelig hjertet mitt.» Da boken utkom i USA i januar i år gikk den rett til topps på New York Times bestselgerliste, og rett til topps på Amazons bestselgerliste. Og den ble der.
– Hvorfor noen romaner gir gjenklang, noen møter nærmest eksplosiv interesse, og andre ikke, er «anyone’s guess». Det er spørsmålet enhver redaktør i ethvert forlag forsøker å finne svaret på hver eneste dag. Jeg vet ikke hvorfor responsen på denne boken var så intens, i begge ender av ros- og hatspekteret. Men den enorme oppmerksomheten bidro absolutt til den kommersielle suksessen, sier Jeanine Cummins til BOK365.
«Vår tids internasjonale fortelling»
Også på anmelder-fronten begynte det svært bra med skamros fra meksikansk-amerikanske Sandra Cisneros, som utropte boken til «the great novel of las Americas» og til vår tids internasjonale fortelling. Også Washington Post og NPRs Maureen Corrigan var svært positive. Jacob M. Appel i New York Time skrev: «American Dirt is going to be the defining book of 2020». Han fikk langt på vei rett, men kanskje ikke helt slik han trodde.
For vinden snudde, og den snudde dramatisk. Det kom en rekke negative tilbakemeldinger, særlig fra latinx-miljøer (red. anm: latinx er amerikanernes kjønnsnøytrale betegnelse på befolkningen med latinamerikansk bakgrunn, istf. latino/latina). Angrepene gikk på at deler av boken ikke beskrev troverdige miljøer, og det ble påpekt manglende mangfold i forlagene og ikke minst manglende fokus på latinx-forfattere. En gruppe av de sistnevnte startet bevegelsen #DignidadLiteraria (Litterær verdighet). På toppen av det hele kom det kritikk mot smakløs markedsføring, og Cummins bokhandel-turné ble avlyst på grunn av trusler om vold.
140 forfattere signerte et åpent brev til Oprah Winfrey, hvor de ba henne trekke tilbake støtten til boken. Dette gikk hun ikke med på: «Hvis én forfatter, en kunster, blir kneblet, står vi alle i fare for å bli det», var Winfreys tilbakemelding. I stedet utvidet hun sendeflaten, og inviterte inn både kritikere og støttespillere.
Legitim frustrasjon
– Jeg har vært veldig takknemlig for støtten fra forfattere som Stephen King, Sandra Cisneros, Julia Alvarez og John Grisham. Og så, selvfølgelig Oprah Winfrey. Jeg tror deres ros og entusiasme bidro til å gjøre meg rustet til å møte den tøffe stormen og hatet som kom, sier Jeanine Cummins. – Den støtten var viktig, sammen med de overveldende positive tilbakemeldingene fra leserne, også mange med latinX-tilhørighet.
– Hva er dine tanker rundt kritikken romanen møtte?
– Jeg må nesten skrive en hel bok, hvis jeg fullt og helt skal kunne fange alle tankene mine rundt det. Men her og nå: Jo, jeg kan medgi at deler av denne kritikken var på sin plass. Det lå en langvarig, lenge ignorert og legitim frustrasjon der over ulikhetene i forlagsverden. Samtidig skal ikke en romanforfatter måtte forsvare sin integritet eller identitet bare fordi noen ikke liker boken hennes. Litteraturkritikk skal ikke ta form av ondskap eller personangrep, trass i den nåværende presidentens anstrengelser for å gjøre den type hat akseptabel i den offentlige samtalen.
– Menneskeheten er universell
– Frykter du at all kritikken som kom kan lede til mindre spillerom, med tanke på hvem som «får lov» til å skrive om hva?
– Jeg tror absolutt at det er en risiko for at noen forfattere kan bli kuet av den type tankegang, i hvert fall midlertidig. Men dette er ikke bærekraftig på lang sikt. Skjønnlitterære forfattere må ha absolutt frihet til å følge historiene som beveger seg i dem. Kanskje vil det i den nærmeste fremtiden kreve mer mot til å skape historier enn hva som var tilfelle før. Men gudskjelov er det mange modige forfattere der ute som er villige til forsiktig og følsomt krysse alle slags kultur- og kjønnslinjer i jakten på gode, vakre historier. Jeg ville absolutt ikke ønsket å leve i en verden der en homofil mann ikke skulle skrive om heterofile karakterer, eller en svart kvinne ikke kunne skape hvite, mannlige karakterer. Historier er avgjørende for å minne oss om at menneskeheten er universell, at mange menneskelige opplevelser er universelle, sier Cummins, og legger til: – Romanen min prøver for eksempel å svare på spørsmålet: hvor langt vil du gå for å redde livet til barnet ditt hvis det var i fare? Jeg vil hevde at svaret på det spørsmålet er det samme i alle kulturer. Hva som helst. Du ville gjøre alt for å redde barnet ditt. Jeg tror det beste av romanene belyser disse universelle menneskelige sannhetene, og ingenting kommer til å endre det.
– Ble dypt berørt
Nå utkommer boken på norsk hos Gyldendal og i John Grandes oversettelse, med tittelen Amerikansk jord. Forlaget har stor tro på romanen, som de pre-empt’et (sikret seg rettighetene for en substansiell sum, betinget av at boken ikke går på auksjon), da den kun eksisterte som et upublisert manus, og lenge før utgivelsen i USA.
– Vi var flere på forlaget som leste, og som ble dypt berørt av den sterke historien at vi skjønte vi måtet handle raskt, før noen andre norske forlag gjorde det, sier Cathrine Bakke Bolin, redaksjonssjef for oversatt skjønnlitteratur hos Gyldendal. – Amerikansk jord er en usedvanlig sterk og gripende roman som både har vunnet kritikerne og truffet leserne med et knyttneveslag. Vi er så glade for denne boka som vi synes er en enestående leseopplevelse og som sier noe viktig om flukt, medmenneskelighet, mot og styrke.
– Må være fri
Også Bakke Bolin og Gyldendal har fulgt diskusjonen i USA med interesse:
– Om den er det to ting å si: Vi har stor respekt for deler av kritikken som er kommet mot det amerikanske forlagets iscenesettelse av boken, den er dessverre ikke et eksempel til etterfølgelse. Så mener vi at litteraturen må være fri og at alle har rett til å fortelle en historie. Litteraturen er mangfoldig i alle land, og vårt mål er å vise fram så mye som mulig av den. Derfor har vi en nøye kuratert utgivelsesliste som er både mangfoldig og representativ når det gjelder kjønn, alder, etnisitet og geografi. Amerikansk jord er en av mange fortellinger om flukt og immigrasjon, sier Cathrine Bakke Bolin.
Jeanine Cummins forsikrer at hun ikke er blitt skremt av de siste månedenes rabalder:
– Jeg vil ikke la frykt styre skrivingen min. Uansett hva jeg skriver, vil sannsynligvis noen der ute bli sinte. Det er helt OK for meg, sier Cummins.
Hun lover at det vil komme en ny roman, men vil ikke si eksakt når:
– Akkurat nå jobber jeg med å komme til hektene igjen.
