Ørjan N. Karlsson mener Johan Harstad er Norges Jonathan Franzen med et dryss Paul Auster. Og at Stephen King burde få status som nasjonalskatt.
Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Vårt nye tilskudd til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian.
Denne uka har vi spurt forfatter Ørjan N. Karlsson, som er aktuell med kriminalromanen Det siste stykket hjem.
Boken jeg leser nå
– Akkurat nå leser jeg to bøker. Grensen av Erika Fatland og Egne barn av Trude Marstein. Sakprosa og skjønnlitteratur er en fin kombo. Det er sjelden at historiene forstyrrer hverandre.
Boken som forandret livet mitt
– Det er nok noe så kjedelig som Tolkiens Ringens herre. Jeg brukte halvparten av lommepengene mine på trilogien sommeren da jeg var tolv år, og leste bøkene to ganger på rad. Tolkiens episke historiefortelling og verdensbygging gjorde inntrykk. Spesielt i en periode der jeg selv drev mye med rollespill og var i startfasen av å lage mine egen historier.
Boken jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet
– Donna Tarts Stillitsen. Den er bortimot et perfekt håndverk fra begynnelse til slutt. Riktignok er det noen avsnitt/passasjer som sikkert kunne vært kuttet litt ned. Men når du først bli kjent Theo og de han møter på sin vei, ønsker du bare å bli værende i hans verden. Magisk.
Boken som har påvirket min skriving og forfatterskap mest
– Det er Stephen Kings On Writing. Jeg tror det er den eneste boken om skrivehåndverket som må være like interessant for forfattere (og forfatterspirer) som for de som bare er glad i litteratur. Stephen King burde få status som nasjonalskatt, også utenfor USA. De som kun ser på ham som en underholdningsforfatter, har ikke forstått mye.
Boken som betød mest for meg da jeg var liten
– Ikke en bok, men en serie: Nemlig Jon Bings science fiction-serie om Benji og stjerneskipet Alexandria (et bibliotekromskip – how cool is that). Jeg var så opptatt av serien at jeg og en kamerat som var like glad i bøkene kopierte både plot og navn på karakterene da vi skrev vår første bok 11-12 år gamle. Ok, da vi plagierte vår første bok.
Boken jeg synes er mest undervurdert
– Johan Harstads Max, Micha og Tetoffensiven er ikke undervurdert, men den fortjener flere lesere. ‘Den er for lang,’ tenker du kanskje. Det burde du i så fall være glad for. Harstad er Norges Jonathan Franzen med et dryss Paul Auster. Det er egentlig ikke noe å tenke på. Les den!
Den siste boken som fikk meg til å gråte
– Jeg fikk en seriøs klump i halsen da jeg leste Abida Rajas sterke fortelling i Frihetens øyeblikk.
Den siste boken som fikk meg til å le
– Martin Amis nestenbiografi Inside Story. Den har noen helt ville scener med hans gode og dessverre avdøde venn Christopher ‘Hitch’ Hitchens. Amis har for øvrig skrevet den skjønnlitterære boken som har fått meg til å le mest. Den sortironiske Money.
Boken jeg skammer meg over å ikke ha lest
– Jeg synes ingen burde skamme seg over de bøkene de ikke har/får lest. Vi kommer alle til å gå i graven med et berg av fantastiske bøker fremdeles ulest. Det viktigste er at man faktisk tar seg tid til å lese (eller lytte), om det så er krim, serielitteratur, sakprosa, poesi, generell skjønnlitteratur eller fantastisk litteratur. De som leser, lever flere liv. Det har en verdi i seg selv.
Boken om mitt liv – tittel
– Spenningskurver
