Faktabok med en twist

Cecilie Winger

Cecilie Winger er ukas barnebok-profil, og er aktuell med "Håkon Håkonsson - Birkebeinernes prins" - en faktabok for barn, men med en twist.

Samtidig med Nils Gaups storfilm om Håkon Håkonsson, slippes nå en sakprosabok med spreke fortellergrep: Håkon Håkonsson – Birkebeinernes prins (Spartacus) av Cecilie Winger er en av vårens barnebok-utgivelser. Selv om boka faller under kategorien sakprosa, har Winger valgt å bruke litterære virkemidler for å vekke en interesse for historie hos barn og unge. Dette er Wingers femte faktabok for barn. Bli bedre kjent med henne her i vår ukentlige spalte.

 

Forfatter: Cecilie Winger, 52

 

10253_Birkebeinernes Prins_cover_300ppi

 

Aktuell med: Birkebeinernes prins – Håkon Håkonsson og kampen om tronen (Spartacus).

Håkon ble konge i en alder av 13, i et Norge rammet av strid og borgerkrig, der 11 av 12 foregående konger var blitt drept. Av gift eller våpen. Dette er fortellingen om barne- og ungdomsårene hans.

 

 

 

 

Hvorfor skrev du du akkurat denne boken:

I 4.klasse hadde jeg verden mest engasjerende lærer i historie. Siden den gang har kongesagaene, og veldig mye annen historie, interessert meg. Jeg er ikke historiker selv, kun historieforteller, men vil gjerne vekke samme gløden hos nye generasjoner. Rent egoistisk har dessuten arbeidet med boka gitt meg gode arbeidsdager, gleden av å snu steiner og et deilig dypdykk i sagaen om Håkon Håkonsson.

 

Tre barnebok-favoritter: 

– Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte. Lindgren ble anklaget for å oppmuntre barn til selvmord, der Jonatan sier at Kavring må hoppe fra Nangijala og over til Nangilima. Tøv! Åkke som tidenes beste barnebok, for alle aldre.

– Tove Jansson: Farlig midtsommer. Kan ikke huske at jeg var spesielt begeistret for den som barn, men som voksen hører den med i en årlig hammocklesningstradisjon.

– Frida Nilsson: Bøkene om Hedvig. Nilssons elleville, kloke, morsomme og triste bøker om slyngelungen Hedvig fra hutaheiti er storartet som selvlesing eller høytlesning for alle vi unner en empatisk fremtid. Oversatt av undertegnede.

(Ooops, har jeg valgt tre svenskspråklige forfattere? Ja, ja, jeg fikk jo bare velge tre.)

 

Sjekk ut:

Audhild Solbergs bøker om Superbitchene er slukebøker der det ikke akkurat er dem med mest makt vi heier på. Leseren skjønner at den som ler sist ikke nødvendigvis er den som ler best, og det til tross for at førnevnte leser nødvendigvis må ha ledd mye under lesningen.

 

Hvordan jobber du?

For meg er det å skrive en bok et con amore-prosjekt. Vanligvis oversetter jeg. Når en ny bokidé er godt plantet og modnet, rydder jeg meg uker eller måneder til å sette meg ned og fordype meg. Jeg jobber hjemme eller i kolonihagen, det viktigste er at jeg ikke blir forstyrret. Eller at jeg ikke forstyrrer andre. Jeg må nemlig spille høy musikk. For øyeblikket er det Dame Janet Baker som synger Mahlers Kindertotenlieder som går på full guffe. Så drønner jeg i grunnen på, til manus er ferdig, med noen lange turer ut med jevne mellomrom – for å lufte skolten.

birk

 

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Som barn lånte jeg en bærepose i uka på biblioteket. I tillegg var faren min bokhandler, så jeg fikk lese alt jeg ville, bare jeg behandlet bøkene pent nok til at de kunne selges etterpå. Jeg slukte alt, fra Historien om-serien til Alberto Moravias Romerinnen (sistnevnte fordi moren min sa at den boka ikke var noe for meg. Det hadde hun nok rett i, men jeg var en trassig elleveåring). I dag er jeg sikker på at ingen leseopplevelse noen sinne, før eller etter, kommer opp mot min første lesning av Frances H. Burnetts En liten prinsesse, et drøyt år før jeg leste Moravia. Det var skjellsettende for meg som menneske. Nå i ettertid ser jeg at lesningen også preget meg som politisk menneske, og ga meg et varig oppheng på India.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Skulle gjerne ha vært nabo med Pippi i oppveksten. Det ville nok gjort barndommen min enda lykkeligere.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

I dag kunne jeg godt tenke meg å være Snusmumrikken (Mumrikk blant venner,) som er en filosofisk og kul type som tar med seg munnspillet, pipa og teltet, og vandrer mot sør når høsten kommer.

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

Forunderlig spørsmål! En virkelig god barnebok skal romme nøyaktig det samme som en hvilken som helst annen virkelig god bok. For min del setter jeg humor, alvor, klokskap og vidd høyt. Håper jeg har knekket koden med boka om Håkon Håkonsson.

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

Kan jeg få si begge to? Som selvutnevnt styremedlem i UtforskerKlubben (UK) drømmer jeg om å legge ut på så mange reiser og eventyr som mulig.

 

Foto hovedbilde: Blunderbuss