Å skrive om det man kan

- Når jeg er på skolebesøk og skal gi skrivetips sier jeg alltid til elevene at det lønner seg å skrive om noe man er veldig interessert i, sier ukens barnebok-profil Eldrid Johansen.

Det var nettopp det hun selv gjorde da hun skrev Faraos forbannelse. Da brukte hun sin egen hovedoppgave om Det gamle Egypt som inspirasjon. 

 

Eldrid Johansen har en allsidig CV. I tillegg til å være barnebokforfatter er hun sanger, syngende skuespiller, litteraturprodusent og religionshistoriker. For Skriv genialt! Den fullstendig rå skriveboka for kommende stjerneforfattere, skrevet sammen med Steffen Sørum, ble hun nominert til Brageprisen 2016 og vant Kulturdepartementets fagbokpris. Eldrid er nå aktuell med Faraos forbannelse, hvor hun benyttet seg av kunnskapen og interessen hun har for for det faraoiske Egypt.

 

 

 

 

Forfatter: Eldrid Johansen

Aktuell med: Faraos forbannelse (Mangschou)

 

 

 

 

 

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Jeg har lenge vært opptatt av det faraoiske Egypt. Såpass interessert at jeg i 2000 fullførte hovedfaget mitt i religionshistorie med Det gamle Egypt og hieroglyfer som spesialitet.

Når jeg er på skolebesøk og skal gi skrivetips sier jeg alltid til elevene at det lønner seg å skrive om noe man er veldig interessert i, eller kan noe om. Det er akkurat det jeg har gjort med Faraos forbannelse.  Den kvinnelige faraoen Hatshepsut fanget min interesse allerede første gangen jeg hørte om henne. Historien om en dyktig, kvinnelig monark som ledet Egypt i tjue år, men som noen allerede for mange tusen år side forsøkte å skjule sporene etter … I Faraos forbannelse lar jeg to norske jenter på ferie vikle seg inn i et mysterium som både er knyttet til hovedpersonens mors død under en utgravning i Luxor mange år tidligere, men også i bunn til mysteriet rundt farao Hatshepsut.

 

Tre barnebok-favoritter:

Det vanskelig å peke ut bare tre. Tenk på alle jeg da utelater! Jeg leser mye, både for meg selv og ikke minst leser jeg daglig høyt for barna mine. Gjengangere i løpet av det siste året er for eksempel:

Krokodille i treet av Ragnar Aalbu

Den lille helten av Nina Elisabeth Grøntvedt.

Don Fridtjof av Anna Bache-Wiig.

Alle bøkene om Superbitchene av A.Audhild Solberg også veldig fine! Dessuten Lunda på rideskole av Camilla Kuhn og bøkene til Bjørn Ousland.

 

Sjekk ut: 

Det kommer jo helt an på lese-nivå og alder på barnet, men jeg leste akkurat Papirfly” av Liv Gulbrandsen. Den fylte mange av de kriteriene jeg syns bør være med i en bok, uansett om boka er skrevet for barn, ungdom eller voksne: Klok, morsom og rørende. En tekst som ga meg klump i halsen, og en historie som fortsatte å henge med meg etter at jeg hadde lukket boka.

 

Hvordan jobber du?

Jeg jobber alltid med flere skriveprosjekt samtidig. Jeg jobber ikke 100% som forfatter lenger, har ikke noe skrivekontor, så jeg jobber på kjøkkenet hjemme, eller overalt hvor jeg befinner meg. Jeg tenker, grubler, noterer i notatboka mi som er med meg overalt, gjør research når det trengs og produserer tekst. Jeg har ikke så mange rene skrivedager lenger, i og med at jeg både jobber deltid som litteraturprodusent i Den kulturelle skolesekken og dessuten er mye på skolebesøk. Jeg drar fram maskina når jeg kan. På toget, på bussen, på hotellrommet etter skolebesøk, om kvelden hjemme etter at ungene har lagt seg. Ønsket om å skrive, og behovet for å fortelle historier er stort, så jeg får det visst til innimellom. ”Faraos forbannelse” er min utgivelse nummer 22.

 

Din egen favorittillustrasjon? 

Kanskje baksideillustrasjonen til Faraos forbannelse av søyler, tegnet av Espen Terjesen. Både den endelige, og flere versjoner han laget underveis, var helt utrolig majestetiske og flotte.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Jeg ble født i 1973, og er vel et typisk barn av min generasjon, så jeg må svare Astrid Lindgren. Jeg syns det er vanskelig å velge en av bøkene, for jeg elsket nesten alt. Ronja Røverdatter, Brødrene Løvehjerte, Madikken, Mio min Mio, Emil og Pippi. Jeg tror møtet med disse fantastiske figurene i Astrid Lindgrens univers har hatt stor betydning for alle oss som vokste opp på 70 og 80-tallet. Hvis jeg måtte plukke ut en som gjorde sterkt inntrykk på meg, så bli det Brødrene Løvehjerte. Jeg har snufset meg gjennom høytlesning for egne barn mange ganger.

Min mamma sier at hun leste Så rart av Inger Hagerup  igjen og igjen, så den var nok også viktig. Dessuten koste jeg meg med Roald Dahl, og slukte alt om Narnia av C.S Lewis så klart!

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Det hadde vært veldig gøy å leke i skogen sammen med Ronja.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Vanskelig å velge en. Kanskje Ronja, faktisk. Pippi er jo også en favorittkarakter, og jeg beundrer hennes mot, men jeg er såpass familiekjær og redd for døden at jeg får panikk over å tenke at mamma er død og bor i himmelen og at pappa er skylt over bord og forhåpentligvis lever livet som konge på en Sydhavsøy. I tillegg er jeg litt redd for hester …

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

Det kan være veldig mye ulikt som gjør en barnebok god. Det viktigste er at den tar ungenes tanker, følelser og fantasi på alvor!

 

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi? 

Jeg ville reist med Pippi! Harry Potter opplever alt for mye skummelt for en som er såpass engstelig for spøkelser som meg.

 

 

Hovedfoto: Nils Johansen / Mangschou forlag